Hver dag får vi dagens Wod (workout of the day) presentert i gruppen på facebook. Så er det opp til alle og enhver om en vil ha overaskelses WOD eller komme forberedt.
Jeg er på en måte begge deler, men i det siste har jeg sjekket. Er litt for nysgjerrig.
Jeg liker egentlig powercleans, men er heller ikke veldig sterk her. Kjekk øvelse, ikke kjempeteknisk, men litt, og den ser litt tøff ut, på en måte. Og en slipper å slenge stangen over hodet, men henter stangen fra bakken og ‘slenger’ den opp til brystet på en måte, med stangen hvilende på håndleddene. Den var ikke lett å beskrive. Haha.
Tror max (max =1RM) er rett under 50kg. 48kg eller noe sånt.
Hadde vært kjekt å runde 50, men usikker om jeg klarer det i dag da jeg ikke har øvd så jevnlig på tunge Power cleans.
Men som alltid – vi prøver så godt vi kan.
AMRAP 10
De vil ha 45kg for jenter på 6xPowercleans. Jeg klarer 45kg sånn akkurat, men det ville ikke blitt effektivt i denne økten, tror jeg. Vil ta for lang tid og sikkert endel No-reps.
Jeg tenker jeg skal prøve på 40kg. Har lyst å bli sterkere, så da må vekten opp litt. Har skrevet i notatene mine at en gang så har jeg gjort 5x40kg reps, så da burde jeg klare 6. 9 Pull-ups går nok fint, men blir tungt. Har som mål å ikke gjøre for mye scaled på pullups øvelser, jeg blir ikke flinkere av å ikke pushe meg.
Så lenge huden i hendene ikke flerrer av, så klarer vi alltid en til.
Det er lov å gjøre en og en , og må ikke ta alle 9 i ett pust. Regner med jeg begynner med alle 9, så når jeg blir sliten så går det over til 5 og 4, eller 3-3-3.
Oh, shit. Så ført nå at det er high box jumps… æææh.
Dette er skummelt! Snu boksen så den høye siden kommer opp. Det er denne øvelsen jeg må holde noen i hånden for å tørre å gjøre. Det er nok ikke mulighet her.
Jeg kan gjøre step-ups på den høyden da. Blir sikkert noe slikt.
Men det blir nok en bra Fredagsøkt (selv om jeg har kjøpt boller og brus til lunch i dag… siden det er fredag) Aj aj, når det er helg så er det helg. . . Med andre ord – jeg MÅ ta skikkelig i for å forbrenne de bollene. Ha ha.
Som nevnt tidligere så er jeg ikke veldig glad eller god i Squat Snatches.
Det er en teknisk vanskelig øvelse. I hvertfall for meg. Samt krever en viss stabilitet og mobilitet i skuldre og håndledd.
På 18minutter løftet jeg meg opp til 27.5kg, som da blir PR. Vi er på det nivået her. Ha ha.
Så ser man på sidemannen/damen, som 3 og 4 dobbler dette. Åh så liten man føler seg.
Men jeg hadde en koselig teampartner som er på samme nivå som meg – så vi hadde det trivelig i vår boble, vi.
Jeg kunne sikkert gått litt opp, men det er ikke noen lur hensikt og dra det for langt når håndleddene begynner å gjøre vondt, tenker jeg. Samtidig som at skuldermobiliteten blir sakte bedre – så er det enda et langt stykke å gå. Det er noe med å være komfortabel også.
Når man er litt usikker, så blir en litt småredd, og når man er det – så blir det ikke noen gode løft.
For meg så ble det mye : ”Stangen går raskt nok opp, men jeg setter med ned i squatten veldig rolig.” Egentlig skal hele bevegelsen gå en i rask bevegelse, men så trygg og mobil er jeg ikke. . . enda.
Men vi øver på det likevel. Fordi en kommer ikke på trening for å snu i døra, uansett hva som står på programmet!
Etter squat snatchene så var det en liten pulsøkt på 15 minutter, eller 3 runder innen den tiden.
Siden jeg fortsatt jobber med å hente meg inn etter sykdom, så skulle jeg også ikke pushe pulsen på denne. . . tenkte jeg. (32.5kg på meg i går)
Det varte helt til jeg var den eneste igjen som ikke var ferdig. Det var 1.30minutter igjen, og jeg var på 3 runde med push Jerks.
Plutselig så sitter det folk rundt meg og heier, og roper strengt at jeg skal ta opp stangen, løfte en til, og en til, og enda en, bare 20 sekunder igjen, hold ut. . .
Og når folk gjør det så tør jeg ikke annet enn å gjøre som de sier. Folk ser jo på meg!
(Jeg setter veldig pris på at de gjør det, skal sies) Ikke alle liker sånt, men for meg er det akkurat det som må til for at jeg skal gi litt ekstra, når jeg allerede er ganske ferdig. Veldig gøy. Og jeg ble veldig sliten, men håper og tror det ikke ødelegger helsa. Føler meg bra i dag, så krysser fingrene. Tusen takk, strangers!
Crossfit spirit der – å heie andre frem. Her er det ingen skam å være sist, nesten en bonus når det kommer til å få mest heiarop 😀
I dag er det torsdag, og torsdag har blitt en hviledag. Jeg var skikkelig dårlig på å ta hviledager, så her måtte jeg bare slå enn en dag som bare måtte bli den dagen. Permanent. (Torsdag pleier å være cardio-dag…) jeg kan ikke gå rundt å veksle på hviledager, ellers ender det opp med ingen hviledager. Plutselig er det en torsdag med gøyt program (Slik det var forrige uke) med masse kjerne eller statiske øvelser. Torsdag og Søndag tar jeg fri fra Crossfit pr. uke. Med mindre jeg ikke får trent noen av de andre dagene, eller det skjer forskyvninger av en eller annen grunn.Neste uke er det påske OG flytteprosjekt, så da blir det garantert forskyvninger, da tirsdag og onsdag forsvinner med å flytte (nesten en økt i seg selv å bære 100 esker opp og ned trapper)
Men tar litt yoga på matten hjemme i hvertfall. Jeg sier Yoga, men det er egentlig mest tøy og bøy for skuldrene jeg holder på med. Av og til headstands eller noen sånne rare øvelser.
Har sikkert noe med at jeg misliker å knebøye så hinsides. Gjør det ikke med mindre det står på programmet, men innser nå at jeg burde skvise det inn oftere. Jeg har jo gjerne 30minutter til gode før hver time som jeg kunne brukt til beina. Gjør jeg det? Nei.
Jeg trenger jo også de 30 minuttene til å gjøre mobilitetsøvelser.
Så hva trenger jeg mest?
Hva vil jeg mest?
Jeg har lyst å si jeg trenger begge deler, men jeg vil jo også på mirakuløst vis bli sterkere i beina, så da må jeg jobbe mer.
Så jeg har egentlig bestemt meg sånn nå – at jeg må trøkke inn mer squats i hverdagen. Problemet er ofte at ‘løfterommet’ på gymmen alltid er full, og jeg får ikke plass til knebøye der rackene er.
Så, ny plan. De dagene det ER plass – da skal jeg knebøye. De andre, mobilitet. Eller utfall med vekt, eller noe.
Vi få se.
Når jeg sier jeg ikke er sterk i beina så sammenlikner jeg meg selv ofte med de som er det.
Jeg kan løfte 70kg på en god dag, men kanskje teknikken får en ofring. I går gikk jeg bare opp til 65kg.
De sterke damene passerer fort 100kg og mer.
Da føler en seg litt puny. Men, der igjen, jeg er ikke en styrkeløfter – Kan skylde på det.
Gårsdagens program så slik ut.
Squatten gikk som den gikk. Jeg kan skylde på dag og natt, men til syvende og sist er det bare meg som
må trene bedre som kan gjøre en forskjell der.
Del 2 var kjekk nok, men rest-hosten som jeg ikke blir kvitt gjør alle slike økter ekstra krevende mht puls.
Men ellers syntes jeg at jeg klarte V-upsene bra. Ha ha.
Prøvde også å løfte litt tyngre enn jeg pleier på Box step overs, samt thrustersene.
Ble ikke supermange runder, men ble svett – så må være godt for noe.
Vi tar det en dag om gangen. Plutselig kommer det en PR, eller en god runde.
Ellers er dagens utfordring dette : Den ser litt gøy ut, egentlig.
Dumbell deadlift er jo noe en ikke gjør så ofte. Farmers hold er bra for kjernen. (Gå frem og tilbake med en tung vekt i hver hånd. Ikke svai fra side til side mens du går)
Hanstand walk kan du drite i. Her blir det Wallwalk for min del. Trenger å bedre teknikken der uansett så ingen fare.
Roing. Meh.
Syns roing er kjempeslitsomt, SÆRLIG med Burpees over roer etterpå. Jesus, den kombinasjonen skulle ikke vært lov. Det er skikkelig brenn på lårene.
Så lurer jeg på hvor mange ganger vi skal gjøre dette. En 10 minutters økt hørtes litt for komfortabelt ut.
Regner med vi skal gjøre det to runder. . . kanskje 3. Håper det ikke er 3.
Ha ha.
Det er så ubeskrivelig godt å komme i gang igjen etter sykdom.
Men sant skal sies – det sitter i enda.
Merker det godt på pulsen at den er mye høyere enn den burde være, og at jeg må ta det endel roligere enn jeg ellers ville ha gjort. Dette er veldig frustrerende, men sånn det må være inntil alt er som det skal være.
Fikk trent litt på fredag og på lørdag, da sammen med kjæresten. Det er alltid ekstra kjekt å teame opp i par sammen. Han er en sånn 1 dag i uken Crossfitter (stort sett lørdagscrossfitter) , men har likevel en veldig god teknikk og styrke på mange øvelser, og mestrer mange ting mye bedre enn jeg, som har gjort crossfit i snart 3 år. Ha ha.
Første del var en styrke-del.
Løft tungt, ta pauser, løft tungt igjen.(Først 5 repitisjoner, så pause, så 4, så pause, så 3 osv)
Ikke mange repitisjoner og behagelig lange pauser mellom hvert set. Strict press : Løft stangen fra rack fra skulder til opp over hodet uten å hjelpe til med beina. Det er kun armene som skal jobbe her.
Jeg perset med 1kg, ha ha. Ikke veldig imponerende vekt, men beste jeg har fått til så langt.
Gripende 36kg!
Veldig deilig for de som ikke liker høy puls og sånn.
Jeg klager ikke over styrkeøvelser, men blir det for mye av det så syns jeg det blir kjedelig i lengden.
Jeg støtter en god variasjon !
Slik som dette programmet. En god blanding av styrke og puls, og ikke for lange AMRAP’er *(As Many Round And Reps As Possible) Økten går om-og-om igjen til tiden er ute.
Noen programmer har alt fra 3 min AMRAP opp til 50min.
Det ‘vanligste’ er mellom 15-20 minutter vil jeg si. Syns personlig de korte AMRAP’ene er de tyngste. Ser jeg en 3 minutters AMRAP så vet jeg at jeg er ganske død etterpå. Man tenker ofte at : Det er BARE 3 minutter, så da gir man alt helt ut, mens på en lenger versjon justetrer en trøkket litt så en kan holde ut hele økten.
Her ser du en AMRAP på 10 min.
Det er kun en øvelse: Burpee box jump overs.
Altså en burpee (begynn stående, legg deg ned på magen og reis deg opp så fort du kan) når du har reist deg igjen, så skal du hoppe opp på boksen, komme deg over på andre siden av den og gjøre det samme en gang til. Frem og tilbake til 10 minutter er gått.
Min score ble ikke veldig imponerende, siden jeg måtte passe på pulsen og ta en ‘cool down’ midt inni der (mht sykdom recovery) så tok vel en 60-65 stykker eller noe.
Siste del var litt morsom.
Det gar jo tidligere vært ”forbudt’‘ med Bicep curls og tricep extention (Sånne typiske ting du ser folk løfte på Sats) Store armer vettu. Jeg vet ikke hvorfor det har vært en no-no greie på Crossfit, men syns det er morsomt. Folk ler litt av deg om du gjør dem, men ikke sånn mockery le’ing, men de ler med deg . Har hørt en si: ”Oj oj oj, er det bicep curls jeg ser!” til en annen, så lo de begge to. XD De var sikkert venner fra før av, jeg har enda til gode å få den kommentaren, men ser frem til litt latter på trening jeg også 😀
Men, nå kommer de snikende innom her også. Til og med på en WOD.
Jeg hadde 20kg på stangen på bicep også en 12.5kg dumbell på tricep (hold greien over hodet og bøy albuene, og løft greien opp igjen)
Så løftet vi alle i felleskap – masse smil!
Jeg skrev ikke scoren min opp på tavla. Pleier ikke gjøre det, da jeg alltid er så langt bak de andre. (Og alltid har dårlig tid etter økten, da jeg må rekke bussen hjem) Men gjør det hvis jeg føler jeg hadde en god økt.
Ikke at jeg tror noen bryr seg om min score.
Lørdagsøkten var litt mer enn dette, men dette var hovedgreien.
Før denne så var det en styrkedel hvor en bygget opp til dagens tunge Clusters Det er en Thruster hvor en henter vektstangen fra bakken.
Så hent stangen fra bakken, legg den opp på skuldrene, sett deg ned i en frontsquat med en gang stangen er oppe, reis deg opp og dytt stangen over hodet med strake armer.
Det er så tungt som det høres ut. Tar liksom litt fra alle muskelgrupper. Slitsom. Ikke min favoritt, men litt som en styrkeøvelse er helt greit. Ikke i en Wod. Never!
Hoveddelen. Helt J****
Den skulle gjøres to ganger, med 900 meter roing i team mellom hver.
Selv om Rx’ vekten for kvinner var ‘lett‘ nok med 25kg, så var det meg med dårlig covid-puls med en avsmak av bronkitt som syntes dette var helt umenneskelig tungt. Pullups ble pushups, Chest to bar ble pullups og Bar Muscle ups ble chin ups.
Med Thrusters i mellom, så gikk det som det gikk. Men følte jeg fikk en god økt likevel, så all good.
Etter denne var det en kort pause, så rett inn i denne.
__________________________________________
200 hoppetau hopp med doble sving, om du klarte det. (I team, så 100 på hver eller slik en velger å dele det opp. Jeg tar 1, du tar 199 😉 Det er lov å dele det sånn… ha ha )
100 Wall Balls. Urhg.
60 Handstand pushups.
Dette har vi snakket om før. Jeg kan ikke dette, så for meg ble det Pike-Ups på denne øvelsen.
50 Squat Cleans.
Jeg tok Squats med en wallball. Puls var høy og jeg måtte ta det rolig -.-
Gleder meg til jeg ikke trenger å ta det rolig igjen!!
Men selv om en tar ting rolig, så blir det en god økt likevel. Noe er bedre enn ingenting 🙂
Så ble det en rolig Søndag hjemme uten trening (men hadde en liten Yoga- stretching økt i stuen) Må gjøre disse for å øke mobiliteten i særlig skuldrene.
Jeg har vært mye syk i det siste. Ganske uvanlig til å være meg, men det måtte vel komme en dag.
Covid for 3 uker siden, en uke frisk, en ny uke med kraftig bronkitt.
Kravla meg til legen i går, fordi jeg har hostet så umenneskelig hardt igjennom nettene og ikke sovet igjennom en hel natt på 6 dager, så var ganske sliten kan du si.
Legen forsto meg. Hun forklarte at infeksjonen er borte, men hosten kan sitte i en stund etterpå fordi kroppen fortsatt overproduserer slim. Så jeg fikk en stor flaske Cosylan og en god bedring.
Jeg spurte om jeg fikk lov å trene igjen, og ja, det måtte jeg bare gjøre, sa hun. (Men gjerne ikke til maks puls helt enda) Jeg ble så glad av å høre dette.
Vært SÅ deprimerende å bare sitte inne, på sofaen og ikke gjøre noe. Blir så rastløs og nedfor av å ikke kunne bevege meg, eller gjøre det jeg liker mest!
Jeg dro rett hjem og startet hjemmetrening i stuen. Trenger ikke hoppe rett inn på Crossfit etter første GreenCard. Men jeg skal i dag, og følge rådet – lytt til kroppen og ikke dra det for hardt med en gang. Det er cardio-dag i dag, så da burde jeg være i stand til å ta kontroll og ikke gå all in, med en gang. . . burde. . .
Har faktisk litt gangsperr i beina. Det ble endel utfall og knebøy med lett vekt i hendene. Så god form er jeg i. Ha ha.
Tok litt pushups, noen dips, litt planke og situps-versjoner, litt skulder og litt yoga back-bend tøyeøvelser for mobiliteten.
Innimellom forsøkte jeg på noen tekniske øvelser for å se hvor langt unna jeg er.
Vi er i et flyttelass for tiden, så det er masse rot hjemme, og liten plass. (Jeg liker å ha det ryddig rundt meg, jeg lover). Flytter heldigvis til noe større om 2 uker 😀
men, får alltid plass om en slenger litt godvilje på.
Doggosupport i hjørne der.
1: Pistol Squats.
Aldri vært noe god i dette, men er veldig glad jeg klarer i hvertfall en på hver fot uten støtte (annet enn at jeg holder meg i tærne med en fot, og står på en tynn vekskive for balanse) Lærte dette for kanskje 6mnd siden, men siden jeg ikke øver på det, så er progressjonen treg. Men jeg er i hvertfall fornøyd med at jeg ikke har glemt det helt av.
La meg presentere – treningstryner – Umulig å se bra ut på bilder når en trener. Sånn er det bare, så jeg skal ikke engang prøve å dekker over med bambi filters. Det er SÅNN jeg ser ut.
Det var et heroisk forsøk på å ta screenshot av video på pistolsquats. Også noe som er unødvendig vanskelig. Klarte å komme meg ned og opp igjen på begge beina, men bare en gang. Må gi oss på topp vet du. Sokkene er rene! Selv om de ikke ser sånn ut. De ble permanet misfarget ved å bruke de i gale sko en gang.
2: L-Sit
Dette har jeg aldri fått til. Kun hvis jeg holder meg i noe som får meg litt opp fra bakken. Hjemme har jeg kun to yogablokker som jeg har lånt fra boxen (Crossfit gymmen). Har ikke fått det til med disse før heller, men tenkte jeg skulle prøve. Jeg fikk til en mikroskopisk L-Sit !
Ble veldig glad, selv om den varte 0.5 sekunder. Ha ha. Men det er mer enn ingenting. Særlig siden jeg ikke heller øver på denne veldig ofte, så er det oppløftende å se at selv etter 2 uker med sykdom så ligger noe der, fortsatt. Litt mer motivert til å øve på sånne ting litt mer når en ser ørsmå biter av resultater.
Det får bli en sånn ”hjemmetrening øvelser”, disse her. Koster ikke så mye tid eller effort å finne frem blokkene (som ligger i armlengde fra sofaen) og bare forsøk ett par ganger eller tre. Jeg burde gjøre dette oftere. Alt annet er egentlig latskap.
Men se, den lille søte L-Sit’en, som ikke varte veldig lenge – men den varte litt. Utrolig, unødvendig vanskelig, ha ha.
Så, ja.
Sånn går det fort når jeg sitter i ro for lenge med sykdom. Føler at alt jeg har av styrke og muskler har visnet til ingenting og at når jeg kommer tilbake til trening så klarer jeg ikke løfte stangen engang.
Jeg føler jeg har vært ufattelig grumpy hele uken. Vil ikke snakke eller gjøre noe, dårlig matlyst, konstant pesimisstisk og hele tiden vondt i brystet av den harde hostingen. Trodde aldri det skulle gå over.
Nå i dag, er det nesten ingen hosting igjen, og jeg sov godt i natt. Hallelujah så deilig!
Overhead squats Overhead Squat Snatch Powersnatch og generellt alt med barbell snatches.
Barbell= Vektstangen
Sånn ca sånn ser mine squat snatches ut, for noen mnd siden. Jeg tror jeg kom bittelitt lenger ned med rumpa for litt siden, men vekten er den samme (3x25kg). Kaaaanskje jeg kan pushe det 2kg, men da blir ting sloppy og håndleddene sier fuck you.
Det er ikke veldig mye. Men setter jeg mer enn dette på så går det en av to,tre veier.
1: Håndleddene mine begynner å gjøre vondt. Det gjør de forøvrig med kun stangen også. Det er ikke en muskelgruppe jeg har brukt sånn før, så her er det nok mye svakheter, så må nok trenes og tøyes opp endel før dette blir komfortabelt.
2: Dårlig skuldermobilitet forhindrer meg i bøye knærne med stangen fortsatt over hodet. De første gangene jeg forsøkte dette hadde jeg ikke sjans. Jeg sto der oppe med hendene i været, men knærne ville IKKE bøye seg en cm. Måtte gå over til pinne. . . Så etter en stund klarte jeg ett par med stangen 10kg og 15kg, men jeg syns fortsatt at 15kg er ubehagelig.
Jeg vet ikke om du kan se det på bildet, kanskje hvis du er sånn derre Crossfitter, eller driver med olympliske løft, eller bare er utrolig nerdete på temaet – Så kan du se at armene mine er ikke helt utstrakt og rumpa er ikke langt nok nede, men blikket er frem da, så det må bety noe.
Selve Squat snatch øvelsen begynner fra bakken. Du henter stangen med bredt grep, fører den rolig opp langs beina og ved hoften så ”slenger” den kontrollert over hodet samtidig som du setter deg ned. (Er godt mulig jeg sa noe feil her, så for sikkerhetskyld kan du sjekke HER , så får du det helt rett, og jeg slipper å få ”høre det” )
Åh, det ser så profft og lekkert ut når en kan det! Det er et stykke til før jeg er der, kan du si.
Syns alle olympiske løft er helt horrible. De er teknisk vanskelige og krever mye mobilitet, (vilje)styrke og masse øving for å mestre. Men så har du såklart de som prøver en gang, og får det til.
Damn naturals :p
Men, man lærer ikke hvis en ikke øver!
Ikke det. Jeg har visst en tendens til å være mye syk for tiden, så jeg får jo aldri kommet meg tilbake på trening og får ikke lært noenting. Musklene smuldrer bort. . . . føles i hvertfall sånn 🙁
Først covid, så bronkitt. . . Jeg sverger, bronkitt er mye kjipere! Har ikke sovet på 5 dager. Begynner sikkert snart å se ting som ikke er der. Ha ha.
Gleder meg til å komme tilbake på trening og kan øve på ordentlig på ting jeg hater, eller bli bedre på ting jeg liker, eller bli ekstra død på cardio øvelser.
Aller helst en kombinasjon av alt det. Og skuldermobilitet og yogaøvelsene. Men en hoste som kan vekke naboen, så kan jeg ikke engang ta oppvasken uten at slimhinnene blir irriterte. Altså enda mer enn de allerede er. Lungene brenner fra før av.
Å snuble over box’en tror jeg er noe mange reelt frykter. I hvertfall hvis du har gjort det en gang skikkelig. Det.Er.Så.Vondt.Du.Aner.Det.Ikke !
I hvertfall om du snubler skikkelig i fart – med begge beina. *Grøss*
Dette har skjedd meg to ganger. En gang før jeg begynte på Crossfit, og en gang etter.
Den første var desidert verst.
Det skjedde på en gruppetime på det lokale treningssenteret. Det var box-jumps (hoppe opp og ned på boksen x-antall ganger) En klassisk crossfit øvelse. God øvelse, god trening for bein og spenst. Ikke veldig avansert.
Jeg ante fred og ingen fare, hopper i vei og god stemning. Plutselig før jeg egentlig skjønner hva som har skjedd, ligger jeg på gulvet og vrir meg i smerte. Begge beina (leggene) banker av en intens smerte som jeg ikke klarer å beskrive. Det er som det går igjennom skjelettet og ut igjen på andre siden. Jeg var helt sikker på at nå har jeg brukket begge beina. Jeg klarte ikke å reise meg med det første, så det forsterket jo den følelsen.
Etter vel 10 minutter sittende i en krok og syntes forferdelig synd på meg selv, kom jeg meg opp. Ingenting brukket. Jeg ville ikke gi meg , så på et vis kravlet jeg tilbake på timen og fortsatte (men uten box jumps).
Kom hjem og da så beina sånn ca sånn ut. Knuste negler og noe som ser ut som et veldig uskyldig skrubbsår. Men jeg lover deg : Det var mye vondere enn det ser ut som. Ha ha.Det er nesten irriterende. Når en slår seg skikkelig så kan det se litt mer dramatisk ut, syns jeg. :p
Tåneglen falt av da, og fikk ikke normal negl på ganske mange uker.
Jeg hadde hoppet på boksen, men bommet på kanten, så i stedet for å lande på boksen, så sklei jeg av og i fart knuste begge anklene inn i kanten på vei ned.
Jeg var redd for at nå har jeg blitt redd for boksen i all evighet, og ikke tør å hoppe igjen. Så det var viktig for meg å komme opp på hesten igjen så fort som mulig.
Men hvor fort det gikk husker jeg ikke, men jeg kjente i meg en god stund at beina låste seg til bakken når jeg skulle hoppe. De ville bare ikke. De husket.
Jeg kom meg til slutt tilbake, og jeg hopper på boksen nå, men tror du dette er eneste gangen det skjedde?
Neida, for ikke så lenge siden hadde jeg en ny runde, men ”bare” en fot ble slått. Men det var nok det til at jeg heller ville hoppe på myk boks, fremover. . . Jeg foretrekker fortsatt å hoppe på myk boks, for hjernen husker. Det.Gjør.Vondt.Å.Bomme !
Jeg hopper på vanlig boks også, hvis den ene myke boksen ikke er ledig (for jeg er ikke den eneste som har snubla og husker det litt for godt. . .)
Så var det den gangen jeg hoppet på HØY boks og overlede – da kom dette bildet.
Jeg hadde en hånd å holde i, skal sies. Akkurat sånn det står, jeg holdt noen i hånden mens jeg hoppet!
Ha ha. Søtt. Men jeg hoppet.
Høy boks er ikke kult. Det er skummelt. Så da trenger man support i den formen som virker.
Når jeg begynte med Crossfit, så fallt jeg også i den fellen at jeg vil se smashing ut, og ha alt det de andre har. Man er ikke skikkelig Crossfitter om en ikke har kjøpt alt som står crossfit på!
Hva skal en si. Jeg var singel igjen etter mange år, flyttet og ville starte alt på nytt. Det begynte med
Crossfit da, og alt som fulgte med.
Jeg ville ha nye sko, klær som står CF (Crossfit) på, siden de også ofte var i veldig god kvalitet, samtidig som designet så bra ut. Win-win.
Det var full fyr på nettshopping! Masse nye treningsklær, som forøvrig er det jeg liker å handle mest, hvis jeg må handle. Jeg liker egentlig ikke å shoppe. Det er kjedelig, og tidkrevende.
Men dette var gøy!
Nå vet jeg ikke hvilken rekke følge ting skjedde i, men sikkert alt i løpet av noen få mnd.
Det ble klistremerke på gammel hoodie, med logoen til gamlegymmen på.
Det ble singlet(er) Viktig å vise alle hva jeg gjør på . . . siden ingen spør likevel.
Sport bh’er måtte en plutselig ha. Tror jeg har kjøpt 4 stykker på relativt kort tid. Utrolig comfy, de der. Selv om mange av disse er ment til å være utrolig trange å ta på, men de er fantastisk komfortable på, selv om en må krige med å få de av og på seg. Merkelig.
For på Crossfit så er det helt greit å kle av seg på trening, menn og damer. Hvis du vil.
En må nesten, da noen økter har så høy puls at en omtrent kveles av klær, som ofte allerede er gjennomvåt av svette før du tar av deg.
Det er nok alltid den der ute som tenker : ‘‘Øhø, de som trener i bariss eller i sports-bhen, eller i singlet skal bare vise seg frem”
Jaja, kos deg med en så oppløftende tankegang, du.
Her er det ingen som bryr seg. CF-gymmer er ikke som et vanlig treningstudio. Her er det svette, stemningsmusikk, bråk fra utstyr som droppes (jeg hater det litt, men overlever med ørepropper), kalk og høyt tempo til enhver tid 😉 Her viser vi oss alle frem med å møte opp slik vi er, i den formen og fasongen vi har. Vi trener og koser oss. Ingen som ser på sidemannen likevel. Det har vi ikke tid til når vi er opptatt med å ikke dø selv 🙂
Mer CF logo klær!
Grips.
En sånn greie en tar på hendene for å ikke flå oss selv etter 500 pullups.
Mine er sikkert de billigste jeg fant, siden jeg ikke helt visste hva det var når jeg kjøpte de, eller om jeg ville bruke de i det hele tatt. Det har egentlig vist seg at jeg ikke bruker de så mye, da jeg ikke får noe bedre gripp med dem. Bruker de kun når huden i hånden er så sår eller sprukken at jeg ikke har noe valg.
Løftebelte!
Det er noe jeg lenge har gått rundt og sagt jeg ønsker meg, men aldri kommet så langt å faktisk skaffe meg et. Ikke før nå nylig. Et rosa et.
Gymmen har hatt noen belter til utlån, men aldri i min størrelse (altså liten), så etter å ha irritert meg over dette lenge, måtte jeg bare kjøpe mitt eget.
En kan jo diskutere om jeg i det hele tatt trenger ett, da jeg løfter ikke SÅ tungt, og veldig sjelden tungt-tungt.
Men som sagt : Jeg må ha alt de andre har. Og det ser kult og profft ut å bruke.
Er litt pinlig med 45kg PowerClean og belte, men. . . satser på at folk flest er opptatte med å svette og slite med seg selv, så de ser ikke i min vei 😉
På deadlift syns jeg det er godt med belte i hvertfall, eller squats : For helsemessige grunner. Beskytte korsryggen litt ekstra. Den er dødskjip å skade (!)
Åhja, disse.
Dette er det første jeg kjøpte. Og disse var dyre!
Jeg tenkte : Jeg trenger crossfit sko.
Og jeg tenkte da egentlig på helt vanlige ”all around” sko, og trodde det var det jeg kjøpte.
Neida. Det oppdaget jeg på trening.Da treneren kommenterte det. LØFTESKO
Sykt flaut, siden jeg løp rundt med dem i god tro på at : Jøss så rare de var, dette er sikkert en sånn CF greie”. Det var bare meg som trengte å bli vant med dem.
Har ikke brukt dem så ofte, siden de skal spesifikt brukes ved enkelte løft, som squats, snatches, cleans – sånne rare olympiske løft. Løft der en vil ha en god fot i bakken, og stabilitet.
Så de blir brukt på timer det er mye sånt. Ikke min favoritt, men – får i hvertfall brukt dyre sko. Ha ha
Så den som kjøpte ”vanlige CF gym shoes” rett etter den timen, det var meg.
Som også var sånn merkesko, og dritdyre. Det er 3 år siden, og jeg bruker de enda. Skikkelig gode sko 🙂
Jeg har egentlig ikke råd til sånne ting. . . men. . . er man i en ny etableringsfase, så er det bare sånn. ALT NYTT
Knee sleeves.
Sånn som man trøkker over knærne for å beskytte dem ved løft. I mitt tilfelle tunge løft, da disse er litt tykkere. Kan kjøpe tynnere også for mer allmenn beskyttelse.
Men jeg fikk en lett betennelse eller en strekk en gang over kneet, og da kunne jeg ikke squatte på 2 uker, eller noe som lignet, eller krevde noe som helst av knærne. Jeg kjøpte sånne i den forbindelse. Gidder ikke det igjen. En skal ikke ha full tro på at dette sikrer deg for skader i all evighet, for det gjør de ikke, men de kan støtte opp og holde leddet varmt, så en reduserer sjansen for skade i hvertfall.
Veldig grei på knebøy og slike ting. Noen sverger til placebo-effekten og sier de løfter mer med sånne på.
Jeg er stor fan av placebo, så det skal jeg også gjøre, løfte mer.
Ikke at jeg er veldig sterk i beina, eller ved knebøy øvelser. Syns det er så kjedelig, så øver aldri på det. Men, greier skal man ha – fordi det ser profft ut 😉
I forrige post skrev jeg om det kjipeste med crossfit (for meg), men nå må vi fremheve det beste !
Jeg tror jeg snakker for oss alle (crossfittere) når jeg sier det beste er sammholdet. Den stemningen som befinner seg der før, under og etter en treningsøkt.
Den dagen du har funne deg en eller flere favoritt treningspartnere og bare gleder deg til å komme i gang. Sammen så hjelper vi hverandre til å prestere så godt vi kan. Sammen så klarer vi å pushe den andre mer enn de kanskje kunne klart alene.
Det er bare den gode stemningen og følelsen en ikke får hvor som helst.
Alle er der for ett og samme mål : Trene og føle seg bra!
Legger ved noen bildeminner av akkurat det jeg mener.
Dette er fra den andre crossfit gymmen jeg gikk hos før jeg flyttet. Følte jeg hadde en helt spesiell tilhørelighet her, fylt med masse bra og gøyale mennesker! Sånn ca like sprø som meg selv, så vi passet liksom så bra sammen.
Trives veldig bra der jeg er nå også, det sagt. Men disse folkene her var bare noe helt eget for meg. De kjente meg, og hva jeg gikk igjennom på den tiden – og den støtten, tryggheten og drivkraften jeg fikk fra dem er virkelig noe jeg aldri glemmer.
Denne posten får være en liten tributt til 7-Fjell Crossfit. Der jeg begynte, og de som virkelig gjorde meg helfrelst i idretten.
Hvor det hele begynte 🙂
Tusen takk, dere.
Håper jeg får Wod’et med noen av dere igjen, enten her eller der.
Når du kollapser på gulvet etter endt økt – det er de beste øktene. For kropp og sjel. Tilfør en selfie så er alt komplett. (Jeg må bli bedre på selfies igjen, ha ha) Men det er noe med at ettersom man blir eldre så er ikke svette selfies med svart burpee-hake så kult lenger.
Det er noe med å begynne midt i en pandemi (2020) , men med litt godvilje, hjemmetrening og maske-på-trening når det var lov igjen. Så klarte vi å ha det gøy da også 🙂
Og den kallori dagen – Det var noen få dager etter et ganske kjipt brudd og jeg var ganske mørbanka langt inni hjerteroten – men jaggu klarte de ikke å få frem et smil der også.
Isabel og Anne-Sofie er bare noen av de mest sprudlende menneskene med uendelig smittsom energi som jeg kjenner!
Jeg klarte å dra kjæresten med på Crossfit også, jeg. Han er med en gang i uken, nesten fast. Yeah! 😀
Verdens beste support!
Lisa, Isabel og Karen. Kjempefine treningspartnere og heiagjenger. Fakarten for noen råsterke og fantastiske folk jeg fikk bli kjent med der!
Alltid topp stemning.
Det var den gangen jeg og Anne-Sofie gjorde en 30 dagers challange med wallsit og planke, opp til 5 minutter. Kjempegøy (og vondt å gjøre etter en vanlig wod).
Ah, nei. Det aller, aller beste er folkene, samholdet, heiaropene og selvsagt progressjonen som kommer snikende som en bonus etter alt dette.
Det kommer sakte, men sikkert frem noen perler på Bryggen nå også, som jeg føler jeg kan connecte meg med, som jeg har en god driv med i team 2, med lettsinding skravling mellom øktene. Og det er veldig koselig. Jeg er jo en litt rar person, og sikkert ikke en som passer sammen med alle. Tar nok litt tid til å finne de som holder ut med meg. Ha ha. Det skal desverre) ikke så mye til før jeg kanskje blir litt mye. Meeeen når man finner ‘that one’ , da er livet bra 😀
Jeg ble så glad her om dagen da en dame som jeg teamer med når vi er på samme time, sa : ”Jeg så at du var på listen, så da ble jeg så glad, for da har jeg noen å være på lag med”
Du aner ikke hva det lille der betydde for meg å høre! Trenger bare 1 🙂
Ikke det. Jeg liker helst å ikke være i team, for da trenger jeg ikke bekymre meg for å bremse ned for noen andre, eller ha det presset eller frykten for at de kanskje ikke vil være på lag med meg. . . for jeg er ikke den raskeste utøveren, så jo lenger tid jeg bruker, jo mer pause får den andre. Haha.
På crossfit liker vi ikke pauser (!)
Men uansett hvor en trener crossfit, så er det alltid bra. Alltid moro, og en blir alltid svett.
Jeg kan skjønne at alle som kan stå på hendene, frittstående eller mot en vegg uten noe tess, kan syntes dette er kjempegøy. De elsker å se dette på programmet, og de får det til å se så lett ut! Handstand pushup Handstand walk Handstand strict pushup
Handstand hold
Det er at det ser så lett ut som irriterer meg genseløst. For meg er det alt annet enn lett. Jeg hater det. . . nesten. . . Hver gang det er Handstands på tavlen så dør jeg litt inni meg.
Og sånn har det vært siden jeg begynte med Crossfit for 3 år siden. Jeg sliter med det helt første basic steget : Handstand to wall. Altså bare å komme seg opp og lene seg avlappet til veggen. Det er folk som er helt ny til trening, som kommer inn og får det til på første forsøk. . . altså!
Jeg tror jeg har gjort det jeg kan gjøre for å lære meg det, opp til flere ganger. (Kan diskuteres om jeg har gjort det nok. Tålmodigheten faller ut etter x-antall fails)
Jeg har øvd mest hjemme, opp etter veggen. Sparket opp, med og uten hjelp (faller oftest ned igjen ganske fort)
Jeg har øvd på gymmen, men det går enda verre enn hjemme (folk som ser på, vet du. Og for meg så virker det som at jeg er den eneste som ikke får det til)
Jeg har gått på gymnastic course, og øvd på handstand ned til detaljene.
Jeg har fulgt Yoga-program på handstands
Jeg har gått på Yoga massasje for å myke opp skuldrene og musklatur
Jeg har gjort/gjør skuldermobilitetsøvelser flere ganger i uken.
Jeg øver på headstands (hodestående) for å bli komfortabel opp-ned
Jeg har hørt hundrevis av har du prøvd å gjøre sånn og sånn. Hvor jeg sier nei, så prøver jeg. Etterfulgt av en ”hmm, ja, men du må fortsette å øve”. I mitt hode høres det ut som: Oh, Roger Houston, we have another example here.
Har jeg kommet noe lenger siden 2020?
Nja, jeg vil si nei, men jeg kan jo prøve å gjøre en oppsumering for sikkerhetskyld. Det ville være skekkelig flaut om jeg sto på stedet hvil etter så mange forsøk på ‘knekke koden’ over så lang tid.
1: Jeg kommer meg opp til veggen, men bare om jeg får støtte (noen som kan pushe føttene mine helt bak) da klarer jeg å stå noen sekunder før håndleddene gjør vondt, eller beina faller ned igjen pga for dårlig mobilitet it skuldrene (som gjør at ryggen svaier og motkompenserer mye mer enn den skal)
Så jeg er hele tiden avhengig av noen om jeg skal øve på dette på trening, og det syns jeg ikke er så moro, da jeg ‘ødelegger‘ for dem. Siden de kanskje heller vil øve selv, enn å støtte meg.
Hjemme er jeg ikke lenger sååå keen på å øve, da jeg rett og slett er redd for å stå opp ned på hendene (fortsatt) Hjernen har ikke helt skjønt greia, at det er trygt nok å stå på hendene. Dont panic. Man har av natur ikke lyst å gjøre ting en er redd for. Å finne disiplin til det, er på et helt annet nivå enn jeg naturlig har (og jeg har av natur ganske dugbar selv-disiplin til å få meg selv til å gjøre ting jeg ikke har lyst til)
Jeg har noen ganger kommet opp uten hjelp. Da blir jeg så glad at jeg glemmer å fokusere på hva jeg skal gjøre og faller ned igjen. . . for å ikke komme opp igjen den dagen. Konklusjon : Jeg kan komme opp, men jeg vil/tør ikke.
Et heroisk hjemmeforsøk en gang i 2022. Tror det var første gang jeg kom opp alene uten hjelp. Etter sånn 10-20 oppspark, så gikk det 1 gang. Jeg ble veldig glad da, og trodde at NÅ hadde jeg det.
Kom jeg lett opp heretter : Nei.
Det er like vanskelig hver gang. Fortsatt. Enda.
Men aller første gang så turte jeg ikke sparke opp fra bakken engang. Da sto beina låst der nede, og nåde om de kom 10cm opp fra bakken. Så det er noe progressjon om ikke annet.
2: Jeg har styrken i skuldrene. Det er ikke der problemet ligger. Jeg har klart 2-3 semidårlige handstand pushups (strict, da jeg ikke kan kipping. Altså du hjelper til med beina)
Det er skuldermobilitet har jeg blitt fortalt, og vist, av profesjonelle og amatører. Og skuldermobilitet er ikke noe en får over natten. Det kan ta årevis.
Smak på den litt. ÅREVIS. Det er et ganske slag i ansiktet å tenke på at jeg i verste fall må øve på å ‘tøye’ i mange måneder før skuldrene er så pass mobil at sånne ting faller mer naturlig og at jeg faktisk kan øve på det uten at alt ser og føles helt feil ut.
3: Jeg er redd.
Redd for å stå opp-ned. Jeg syns det er helt horribelt og en ekkel følelse av å stå feil vei. Ikke gjør det da, sier kanskje noen. Men du må forstå : Jeg vil så gjerne. Vil så gjerne få det til, sånn litt mer enn i går.
Da må jeg øve, men igjen. Øv på noe som er skummelt !
#MasseUnnskyldninger
Jeg har en plan, tho. For tiden så har jeg begynt å gjøre en hel haug med skuldermobilitetsøvelser, i yogaforfatning. Og dette skal jeg gjøre lenge. Jeg må gjøre det lenge.
Jeg har hørt fra så mange forskjellige nå at skuldermobiliteten min er ganske dårlig. Jeg er veldig stiv og det er dette som forhindrer meg i mange øvelser. Som handstand, men også omtrent alt som skal løftes over hodet blir påvirket av dette.
Siden slutten av november har jeg fulgt programmer på en yoga app.ting. (KarinDimitrova om du er nysgjerrig. Utrolig bra opplegg. Anbefales.)
Jeg begynte først en 4 ukers program som styrker kjernen (CorePlay) Det var delvis hardt, men følte det gikk fint. Mestringsfølelse.
Så ville jeg øve på handstands og sånt, og kjøpte et program for dette. (Inversion) Det var ikke så lett (kjerne er jo en del av meg jeg liker å tro jeg er litt god på) men her fikk jeg prøve meg og frykten min.
Jeg er fortsatt i denne fasen. Jeg valgte ‘headstand‘ bare for å øve på å være opp ned, og bli komfortabel her. Det går sakte fremover. Jeg er bedre nå enn jeg var for snart 2mnd siden. I går fikk jeg til å gå opp uten å sparke fra med beina, la kjernen jobbe. Det var godt å kjenne jeg fikk noe til, igjen.
Sånn ca.Tripodversjon.
Startposisjon ved å la knærne hvile på albuene, så gå opp i headstand derfra.
Jeg kunne knapt stå i possisjon 1 når jeg begynte å øve på headstand, så det var litt kjekt å se.
Man kan ikke bare fokusere på alt som en ikke får til. Det er progressjon inni der om en følger sin egen prosess nøye.
Du kan allere her se at mobiliteten er ikke helt på plass (Se hvordan ryggen bøyer seg på vei opp i possisjon 1) Har endel å jobbe med her også.
Jeg måtte gjøre denne versjonen av headstand (ikke den som du står på underarmen. Da den heller ikke fungerer for skuldrene mine. Da bøyer nakken min seg i en forferdelig awkward possisjon.
Jeg har nå i tilegg til dette kjøpt et program (beyond flexibillity) som kan tilby veldig gode tøye øvelser og programmer som kan hjelpe deg til å nå ett eller flere mål. Jeg valgte backbends (bro) fordi den ble anbefalt for meg pga ”oppvarmingen” dette er veldig bra for å åpne opp skuldrene. Jeg har ikke sjans i å stå i noe som ligner på en bro, men. . . for skuldrene sin del er det bra øvelse for å åpne opp.
Og jeg får bare så vondt etter hver økt, ikke fordi det er dårlig for meg, men fordi det er så uvant for kroppen og tøye og bøye i de merkligste posisjoner. Jeg må ofte le av meg selv når jeg ser hva nivå jeg er på i forhold til yoga instruktøren. Det er forunderlig at folk kan bøyes i de retningene der. Ha ha.
Så jeg har en langsiktig plan om å åpne opp skuldrene, slik at jeg kan begynne på ”handstand for beginners” programmet. For så lenge armene mine er som de er, så er det rett og slett ikke mulig for meg å gjennomføre programmet på det stadiet jeg er på nå. Da bøyer ryggen seg i feil retning, den krummer seg, jeg klarer ikke å ‘stacke’ skuldrene over håndleddet og hoftene så de står på en linje, og sånne ting.
De (proffe) sa at jeg kan rett og slett ikke gjøre enkelte øvelser enda. Det er ikke mulig siden skuldrene ikke kan bøyes nok den retningen. Det er både godt å høre og en forferdelig skuffelse. Men hva kan en gjøre? Har ikke lyst å skade meg selv ved å pushe en grense kroppen ikke enda er klar for.
Når folk sier : ”Ja, men bare trekk inn magen her, dytt ut hoften her” så skjønner de gjerne ikke at det ”går bare ikke”. Kroppen skjønner ikke hva de skal gjøre, fordi alt er låst med skuldrene. Tror jeg. Godt mulig jeg tar feil, men det FØLES sånn xD
Men jeg lever i håpet at en vakker dag så faller alle brikkene på plass og jeg kan være en del av gjengen som kan gjøre HandStands til veggen, jeg også. Begynne der i hvertfall, som første mål. Å få skuldrene myket opp er i hvertfall aldri en feil investering.
Konklusjon for i dag : Husk alltid å tøye
Hvis du ignorerer det så lenge som jeg har gjort, så kan du kose deg med dette du også, pluss dårlig holdning, fremoverlent og lut.
Tøying er bra for deg!
