Jeg kan skjønne at alle som kan stå på hendene, frittstående eller mot en vegg uten noe tess, kan syntes dette er kjempegøy. De elsker å se dette på programmet, og de får det til å se så lett ut!
Handstand pushup
Handstand walk
Handstand strict pushup
Handstand hold
Det er at det ser så lett ut som irriterer meg genseløst. For meg er det alt annet enn lett. Jeg hater det. . . nesten. . . Hver gang det er Handstands på tavlen så dør jeg litt inni meg.
Og sånn har det vært siden jeg begynte med Crossfit for 3 år siden. Jeg sliter med det helt første basic steget : Handstand to wall. Altså bare å komme seg opp og lene seg avlappet til veggen. Det er folk som er helt ny til trening, som kommer inn og får det til på første forsøk. . . altså!
Jeg tror jeg har gjort det jeg kan gjøre for å lære meg det, opp til flere ganger. (Kan diskuteres om jeg har gjort det nok. Tålmodigheten faller ut etter x-antall fails)
- Jeg har øvd mest hjemme, opp etter veggen. Sparket opp, med og uten hjelp (faller oftest ned igjen ganske fort)
- Jeg har øvd på gymmen, men det går enda verre enn hjemme (folk som ser på, vet du. Og for meg så virker det som at jeg er den eneste som ikke får det til)
- Jeg har gått på gymnastic course, og øvd på handstand ned til detaljene.
- Jeg har fulgt Yoga-program på handstands
- Jeg har gått på Yoga massasje for å myke opp skuldrene og musklatur
- Jeg har gjort/gjør skuldermobilitetsøvelser flere ganger i uken.
- Jeg øver på headstands (hodestående) for å bli komfortabel opp-ned
- Jeg har hørt hundrevis av har du prøvd å gjøre sånn og sånn. Hvor jeg sier nei, så prøver jeg. Etterfulgt av en ”hmm, ja, men du må fortsette å øve”. I mitt hode høres det ut som: Oh, Roger Houston, we have another example here.
Har jeg kommet noe lenger siden 2020?
Nja, jeg vil si nei, men jeg kan jo prøve å gjøre en oppsumering for sikkerhetskyld. Det ville være skekkelig flaut om jeg sto på stedet hvil etter så mange forsøk på ‘knekke koden’ over så lang tid.
1: Jeg kommer meg opp til veggen, men bare om jeg får støtte (noen som kan pushe føttene mine helt bak) da klarer jeg å stå noen sekunder før håndleddene gjør vondt, eller beina faller ned igjen pga for dårlig mobilitet it skuldrene (som gjør at ryggen svaier og motkompenserer mye mer enn den skal)
Så jeg er hele tiden avhengig av noen om jeg skal øve på dette på trening, og det syns jeg ikke er så moro, da jeg ‘ødelegger‘ for dem. Siden de kanskje heller vil øve selv, enn å støtte meg.
Hjemme er jeg ikke lenger sååå keen på å øve, da jeg rett og slett er redd for å stå opp ned på hendene (fortsatt) Hjernen har ikke helt skjønt greia, at det er trygt nok å stå på hendene. Dont panic. Man har av natur ikke lyst å gjøre ting en er redd for. Å finne disiplin til det, er på et helt annet nivå enn jeg naturlig har (og jeg har av natur ganske dugbar selv-disiplin til å få meg selv til å gjøre ting jeg ikke har lyst til)
Jeg har noen ganger kommet opp uten hjelp. Da blir jeg så glad at jeg glemmer å fokusere på hva jeg skal gjøre og faller ned igjen. . . for å ikke komme opp igjen den dagen.
Konklusjon : Jeg kan komme opp, men jeg vil/tør ikke.
Et heroisk hjemmeforsøk en gang i 2022. Tror det var første gang jeg kom opp alene uten hjelp. Etter sånn 10-20 oppspark, så gikk det 1 gang. Jeg ble veldig glad da, og trodde at NÅ hadde jeg det.
Kom jeg lett opp heretter : Nei.
Det er like vanskelig hver gang. Fortsatt. Enda.
Men aller første gang så turte jeg ikke sparke opp fra bakken engang. Da sto beina låst der nede, og nåde om de kom 10cm opp fra bakken. Så det er noe progressjon om ikke annet.
2: Jeg har styrken i skuldrene. Det er ikke der problemet ligger. Jeg har klart 2-3 semidårlige handstand pushups (strict, da jeg ikke kan kipping. Altså du hjelper til med beina)
Det er skuldermobilitet har jeg blitt fortalt, og vist, av profesjonelle og amatører. Og skuldermobilitet er ikke noe en får over natten. Det kan ta årevis.
Smak på den litt. ÅREVIS. Det er et ganske slag i ansiktet å tenke på at jeg i verste fall må øve på å ‘tøye’ i mange måneder før skuldrene er så pass mobil at sånne ting faller mer naturlig og at jeg faktisk kan øve på det uten at alt ser og føles helt feil ut.
3: Jeg er redd.
Redd for å stå opp-ned. Jeg syns det er helt horribelt og en ekkel følelse av å stå feil vei.
Ikke gjør det da, sier kanskje noen. Men du må forstå : Jeg vil så gjerne. Vil så gjerne få det til, sånn litt mer enn i går.
Da må jeg øve, men igjen. Øv på noe som er skummelt !
#MasseUnnskyldninger
Jeg har en plan, tho. For tiden så har jeg begynt å gjøre en hel haug med skuldermobilitetsøvelser, i yogaforfatning. Og dette skal jeg gjøre lenge. Jeg må gjøre det lenge.
Jeg har hørt fra så mange forskjellige nå at skuldermobiliteten min er ganske dårlig. Jeg er veldig stiv og det er dette som forhindrer meg i mange øvelser. Som handstand, men også omtrent alt som skal løftes over hodet blir påvirket av dette.
Siden slutten av november har jeg fulgt programmer på en yoga app.ting. (KarinDimitrova om du er nysgjerrig. Utrolig bra opplegg. Anbefales.)
Jeg begynte først en 4 ukers program som styrker kjernen (CorePlay) Det var delvis hardt, men følte det gikk fint. Mestringsfølelse.
Så ville jeg øve på handstands og sånt, og kjøpte et program for dette. (Inversion) Det var ikke så lett (kjerne er jo en del av meg jeg liker å tro jeg er litt god på) men her fikk jeg prøve meg og frykten min.
Jeg er fortsatt i denne fasen. Jeg valgte ‘headstand‘ bare for å øve på å være opp ned, og bli komfortabel her. Det går sakte fremover. Jeg er bedre nå enn jeg var for snart 2mnd siden. I går fikk jeg til å gå opp uten å sparke fra med beina, la kjernen jobbe. Det var godt å kjenne jeg fikk noe til, igjen.
Sånn ca.Tripodversjon.
Startposisjon ved å la knærne hvile på albuene, så gå opp i headstand derfra.
Jeg kunne knapt stå i possisjon 1 når jeg begynte å øve på headstand, så det var litt kjekt å se.
Man kan ikke bare fokusere på alt som en ikke får til. Det er progressjon inni der om en følger sin egen prosess nøye.
Du kan allere her se at mobiliteten er ikke helt på plass (Se hvordan ryggen bøyer seg på vei opp i possisjon 1) Har endel å jobbe med her også.
Jeg måtte gjøre denne versjonen av headstand (ikke den som du står på underarmen. Da den heller ikke fungerer for skuldrene mine. Da bøyer nakken min seg i en forferdelig awkward possisjon.
Jeg har nå i tilegg til dette kjøpt et program (beyond flexibillity) som kan tilby veldig gode tøye øvelser og programmer som kan hjelpe deg til å nå ett eller flere mål. Jeg valgte backbends (bro) fordi den ble anbefalt for meg pga ”oppvarmingen” dette er veldig bra for å åpne opp skuldrene. Jeg har ikke sjans i å stå i noe som ligner på en bro, men. . . for skuldrene sin del er det bra øvelse for å åpne opp.
Og jeg får bare så vondt etter hver økt, ikke fordi det er dårlig for meg, men fordi det er så uvant for kroppen og tøye og bøye i de merkligste posisjoner. Jeg må ofte le av meg selv når jeg ser hva nivå jeg er på i forhold til yoga instruktøren. Det er forunderlig at folk kan bøyes i de retningene der. Ha ha.
Så jeg har en langsiktig plan om å åpne opp skuldrene, slik at jeg kan begynne på ”handstand for beginners” programmet. For så lenge armene mine er som de er, så er det rett og slett ikke mulig for meg å gjennomføre programmet på det stadiet jeg er på nå. Da bøyer ryggen seg i feil retning, den krummer seg, jeg klarer ikke å ‘stacke’ skuldrene over håndleddet og hoftene så de står på en linje, og sånne ting.
De (proffe) sa at jeg kan rett og slett ikke gjøre enkelte øvelser enda. Det er ikke mulig siden skuldrene ikke kan bøyes nok den retningen. Det er både godt å høre og en forferdelig skuffelse. Men hva kan en gjøre? Har ikke lyst å skade meg selv ved å pushe en grense kroppen ikke enda er klar for.
Når folk sier : ”Ja, men bare trekk inn magen her, dytt ut hoften her” så skjønner de gjerne ikke at det ”går bare ikke”. Kroppen skjønner ikke hva de skal gjøre, fordi alt er låst med skuldrene. Tror jeg. Godt mulig jeg tar feil, men det FØLES sånn xD
Men jeg lever i håpet at en vakker dag så faller alle brikkene på plass og jeg kan være en del av gjengen som kan gjøre HandStands til veggen, jeg også. Begynne der i hvertfall, som første mål. Å få skuldrene myket opp er i hvertfall aldri en feil investering.
Konklusjon for i dag : Husk alltid å tøye
Hvis du ignorerer det så lenge som jeg har gjort, så kan du kose deg med dette du også, pluss dårlig holdning, fremoverlent og lut.
Tøying er bra for deg!
