I forrige post skrev jeg om det kjipeste med crossfit (for meg), men nå må vi fremheve det beste !

Jeg tror jeg snakker for oss alle (crossfittere) når jeg sier det beste er sammholdet. Den stemningen som befinner seg der før, under og etter en treningsøkt.
Den dagen du har funne deg en eller flere favoritt treningspartnere og bare gleder deg til å komme i gang. Sammen så hjelper vi hverandre til å prestere så godt vi kan. Sammen så klarer vi å pushe den andre mer enn de kanskje kunne klart alene.

Det er bare den gode stemningen og følelsen en ikke får hvor som helst.
Alle er der for ett og samme mål : Trene og føle seg bra!

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Legger ved noen bildeminner av akkurat det jeg mener.
Dette er fra den andre crossfit gymmen jeg gikk hos før jeg flyttet. Følte jeg hadde en helt spesiell tilhørelighet her, fylt med masse bra og gøyale mennesker! Sånn ca like sprø som meg selv, så vi passet liksom så bra sammen.
Trives veldig bra der jeg er nå også, det sagt. Men disse folkene her var bare noe helt eget for meg. De kjente meg, og hva jeg gikk igjennom på den tiden – og den støtten, tryggheten og drivkraften jeg fikk fra dem er virkelig noe jeg aldri glemmer.

Denne posten får være en liten tributt til 7-Fjell Crossfit. Der jeg begynte, og de som virkelig gjorde meg helfrelst i idretten.
Hvor det hele begynte 🙂
Tusen takk, dere.
Håper jeg får Wod’et med noen av dere igjen, enten her eller der.

Når du kollapser på gulvet etter endt økt – det er de beste øktene. For kropp og sjel. Tilfør en selfie så er alt komplett. (Jeg må bli bedre på selfies igjen, ha ha) Men det er noe med at ettersom  man blir eldre så er ikke svette selfies med svart burpee-hake så kult lenger.

Det er noe med å begynne midt i en pandemi (2020) , men med litt godvilje, hjemmetrening og maske-på-trening når det var lov igjen. Så klarte vi å ha det gøy da også 🙂
Og den kallori dagen – Det var noen få dager etter et ganske kjipt brudd og jeg var ganske mørbanka langt inni hjerteroten – men jaggu klarte de ikke å få frem et smil der også.

Isabel og Anne-Sofie er bare noen av de mest sprudlende menneskene med uendelig smittsom energi som jeg kjenner!

Jeg klarte å dra kjæresten med på Crossfit også, jeg. Han er med en gang i uken, nesten fast. Yeah! 😀
Verdens beste support!

Lisa, Isabel og Karen. Kjempefine treningspartnere og heiagjenger. Fakarten for noen råsterke og fantastiske folk jeg fikk bli kjent med der!
Alltid topp stemning.

Det var den gangen jeg og Anne-Sofie gjorde en 30 dagers challange med wallsit og planke, opp til 5 minutter. Kjempegøy (og vondt å gjøre etter en vanlig wod).

Ah, nei. Det aller, aller beste er folkene, samholdet, heiaropene og selvsagt progressjonen som kommer snikende som en bonus etter alt dette.
Det kommer sakte, men sikkert frem noen perler på Bryggen nå også, som jeg føler jeg kan connecte meg med, som jeg har en god driv med i team 2, med lettsinding skravling mellom øktene. Og det er veldig koselig. Jeg er jo en litt rar person, og sikkert ikke en som passer sammen med alle. Tar nok litt tid til å finne de som holder ut med meg. Ha ha. Det skal desverre) ikke så mye til før jeg kanskje blir litt mye. Meeeen når man finner ‘that one’ , da er livet bra 😀
Jeg ble så glad her om dagen da en dame som jeg teamer med når vi er på samme time, sa : ”Jeg så at du var på listen, så da ble jeg så glad, for da har jeg noen å være på lag med”
Du aner ikke hva det lille der betydde for meg å høre! Trenger bare 1 🙂
Ikke det. Jeg liker helst å ikke være i team, for da trenger jeg ikke bekymre meg for å bremse ned for noen andre, eller ha det presset eller frykten for at de kanskje ikke vil være på lag med meg. . . for jeg er ikke den raskeste utøveren, så jo lenger tid jeg bruker, jo mer pause får den andre. Haha.
På crossfit liker vi ikke pauser (!)

Men uansett hvor en trener crossfit, så er det alltid bra. Alltid moro, og en blir alltid svett.