Å snuble over box’en tror jeg er noe mange reelt frykter. I hvertfall hvis du har gjort det en gang skikkelig.
Det.Er.Så.Vondt.Du.Aner.Det.Ikke !
I hvertfall om du snubler skikkelig i fart – med begge beina.
*Grøss*
Dette har skjedd meg to ganger. En gang før jeg begynte på Crossfit, og en gang etter.
Den første var desidert verst.
Det skjedde på en gruppetime på det lokale treningssenteret. Det var box-jumps (hoppe opp og ned på boksen x-antall ganger) En klassisk crossfit øvelse. God øvelse, god trening for bein og spenst. Ikke veldig avansert.
Jeg ante fred og ingen fare, hopper i vei og god stemning. Plutselig før jeg egentlig skjønner hva som har skjedd, ligger jeg på gulvet og vrir meg i smerte. Begge beina (leggene) banker av en intens smerte som jeg ikke klarer å beskrive. Det er som det går igjennom skjelettet og ut igjen på andre siden. Jeg var helt sikker på at nå har jeg brukket begge beina.
Jeg klarte ikke å reise meg med det første, så det forsterket jo den følelsen.
Etter vel 10 minutter sittende i en krok og syntes forferdelig synd på meg selv, kom jeg meg opp. Ingenting brukket. Jeg ville ikke gi meg , så på et vis kravlet jeg tilbake på timen og fortsatte (men uten box jumps).
Kom hjem og da så beina sånn ca sånn ut. Knuste negler og noe som ser ut som et veldig uskyldig skrubbsår. Men jeg lover deg : Det var mye vondere enn det ser ut som. Ha ha.Det er nesten irriterende. Når en slår seg skikkelig så kan det se litt mer dramatisk ut, syns jeg. :p
Tåneglen falt av da, og fikk ikke normal negl på ganske mange uker.
Jeg hadde hoppet på boksen, men bommet på kanten, så i stedet for å lande på boksen, så sklei jeg av og i fart knuste begge anklene inn i kanten på vei ned.
Jeg var redd for at nå har jeg blitt redd for boksen i all evighet, og ikke tør å hoppe igjen. Så det var viktig for meg å komme opp på hesten igjen så fort som mulig.
Men hvor fort det gikk husker jeg ikke, men jeg kjente i meg en god stund at beina låste seg til bakken når jeg skulle hoppe. De ville bare ikke. De husket.
Jeg kom meg til slutt tilbake, og jeg hopper på boksen nå, men tror du dette er eneste gangen det skjedde?
Neida, for ikke så lenge siden hadde jeg en ny runde, men ”bare” en fot ble slått. Men det var nok det til at jeg heller ville hoppe på myk boks, fremover. . . Jeg foretrekker fortsatt å hoppe på myk boks, for hjernen husker. Det.Gjør.Vondt.Å.Bomme !
Jeg hopper på vanlig boks også, hvis den ene myke boksen ikke er ledig (for jeg er ikke den eneste som har snubla og husker det litt for godt. . .)
Så var det den gangen jeg hoppet på HØY boks og overlede – da kom dette bildet.
Jeg hadde en hånd å holde i, skal sies. Akkurat sånn det står, jeg holdt noen i hånden mens jeg hoppet!
Ha ha. Søtt. Men jeg hoppet.
Høy boks er ikke kult. Det er skummelt. Så da trenger man support i den formen som virker.
