Jeg kan skjønne at alle som kan stå på hendene, frittstående eller mot en vegg uten noe tess, kan syntes dette er kjempegøy. De elsker å se dette på programmet, og de får det til å se så lett ut!
Handstand pushup
Handstand walk
Handstand strict pushup
Handstand hold 
Det er at det ser så lett ut som irriterer meg genseløst. For meg er det alt annet enn lett. Jeg hater det. . .  nesten. . .  Hver gang det er Handstands på tavlen så dør jeg litt inni meg.
Og sånn har det vært siden jeg begynte med Crossfit for 3 år siden. Jeg sliter med det helt første basic steget : Handstand to wall. Altså bare å komme seg opp og lene seg avlappet til veggen. Det er folk som er helt ny til trening, som kommer inn og får det til på første forsøk. . . altså!
Jeg tror jeg har gjort det jeg kan gjøre for å lære meg det, opp til flere ganger. (Kan diskuteres om jeg har gjort det nok. Tålmodigheten faller ut etter x-antall fails)

• Jeg har øvd mest hjemme, opp etter veggen. Sparket opp, med og uten hjelp (faller oftest ned igjen ganske fort)
• Jeg har øvd på gymmen, men det går enda verre enn hjemme (folk som ser på, vet du. Og for meg så virker det som at jeg er den eneste som ikke får det til)
• Jeg har gått på gymnastic course, og øvd på handstand ned til detaljene.
• Jeg har fulgt Yoga-program på handstands
• Jeg har gått på Yoga massasje for å myke opp skuldrene og musklatur
• Jeg har gjort/gjør skuldermobilitetsøvelser flere ganger i uken.
• Jeg øver på headstands (hodestående) for å bli komfortabel opp-ned
• Jeg har hørt hundrevis av har du prøvd å gjøre sånn og sånn. Hvor jeg sier nei, så prøver jeg. Etterfulgt av en ”hmm, ja, men du må fortsette å øve”. I mitt hode høres det ut som: Oh, Roger Houston, we have another example here.

Har jeg kommet noe lenger siden 2020?
Nja, jeg vil si nei, men jeg kan jo prøve å gjøre en oppsumering for sikkerhetskyld. Det ville være skekkelig flaut om jeg sto på stedet hvil etter så mange forsøk på ‘knekke koden’ over så lang tid.

1: Jeg kommer meg opp til veggen, men bare om jeg får støtte (noen som kan pushe føttene mine helt bak) da klarer jeg å stå noen sekunder før håndleddene gjør vondt, eller beina faller ned igjen pga for dårlig mobilitet it skuldrene (som gjør at ryggen svaier og motkompenserer mye mer enn den skal)
Så jeg er hele tiden avhengig av noen om jeg skal øve på dette på trening, og det syns jeg ikke er så moro, da jeg ‘ødelegger‘ for dem. Siden de kanskje heller vil øve selv, enn å støtte meg.
Hjemme er jeg ikke lenger sååå keen på å øve, da jeg rett og slett er redd for å stå opp ned på hendene (fortsatt) Hjernen har ikke helt skjønt greia, at det er trygt nok å stå på hendene. Dont panic. Man har av natur ikke lyst å gjøre ting en er redd for. Å finne disiplin til det, er på et helt annet nivå enn jeg naturlig har (og jeg har av natur ganske dugbar selv-disiplin til å få meg selv til å gjøre ting jeg ikke har lyst til)
Jeg har noen ganger kommet opp uten hjelp. Da blir jeg så glad at jeg glemmer å fokusere på hva jeg skal gjøre og faller ned igjen. . . for å ikke komme opp igjen den dagen.
Konklusjon : Jeg kan komme opp, men jeg vil/tør ikke.

Et heroisk hjemmeforsøk en gang i 2022. Tror det var første gang jeg kom opp alene uten hjelp. Etter sånn 10-20 oppspark, så gikk det 1 gang. Jeg ble veldig glad da, og trodde at NÅ hadde jeg det.
Kom jeg lett opp heretter : Nei.
Det er like vanskelig hver gang. Fortsatt. Enda.
Men aller første gang så turte jeg ikke sparke opp fra bakken engang. Da sto beina låst der nede, og nåde om de kom 10cm opp fra bakken. Så det er noe progressjon om ikke annet.

2: Jeg har styrken i skuldrene. Det er ikke der problemet ligger. Jeg har klart 2-3 semidårlige handstand pushups (strict, da jeg ikke kan kipping. Altså du hjelper til med beina)
Det er skuldermobilitet har jeg blitt fortalt, og vist, av profesjonelle og amatører. Og skuldermobilitet er ikke noe en får over natten. Det kan ta årevis.
Smak på den litt. ÅREVIS. Det er et ganske slag i ansiktet å tenke på at jeg i verste fall må øve på å ‘tøye’ i mange måneder før skuldrene er så pass mobil at sånne ting faller mer naturlig og at jeg faktisk kan øve på det uten at alt ser og føles helt feil ut.

3: Jeg er redd.
Redd for å stå opp-ned. Jeg syns det er helt horribelt og en ekkel følelse av å stå feil vei.
Ikke gjør det da, sier kanskje noen. Men du må forstå : Jeg vil så gjerne. Vil så gjerne få det til, sånn litt mer enn i går.
Da må jeg øve, men igjen. Øv på noe som er skummelt !
#MasseUnnskyldninger

Jeg har en plan, tho. For tiden så har jeg begynt å gjøre en hel haug med skuldermobilitetsøvelser, i yogaforfatning. Og dette skal jeg gjøre lenge. Jeg må gjøre det lenge.
Jeg har hørt fra så mange forskjellige nå at skuldermobiliteten min er ganske dårlig. Jeg er veldig stiv og det er dette som forhindrer meg i mange øvelser. Som handstand, men også omtrent alt som skal løftes over hodet blir påvirket av dette.

Siden slutten av november har jeg fulgt programmer på en yoga app.ting. (KarinDimitrova om du er nysgjerrig. Utrolig bra opplegg. Anbefales.)
Jeg begynte først en 4 ukers program som styrker kjernen (CorePlay) Det var delvis hardt, men følte det gikk fint. Mestringsfølelse.
Så ville jeg øve på handstands og sånt, og kjøpte et program for dette. (Inversion) Det var ikke så lett (kjerne er jo en del av meg jeg liker å tro jeg er litt god på) men her fikk jeg prøve meg og frykten min.
Jeg er fortsatt i denne fasen. Jeg valgte ‘headstand‘ bare for å øve på å være opp ned, og bli komfortabel her.  Det går sakte fremover. Jeg er bedre nå enn jeg var for snart 2mnd siden. I går fikk jeg til å gå opp uten å sparke fra med beina, la kjernen jobbe. Det var godt å kjenne jeg fikk noe til, igjen.

Sånn ca.Tripodversjon.
Startposisjon ved å la knærne hvile på albuene, så gå opp i headstand derfra.
Jeg kunne knapt stå i possisjon 1 når jeg begynte å øve på headstand, så det var litt kjekt å se.
Man kan ikke bare fokusere på alt som en ikke får til. Det er progressjon inni der om en følger sin egen prosess nøye.

Du kan allere her se at mobiliteten er ikke helt på plass (Se hvordan ryggen bøyer seg på vei opp i possisjon 1) Har endel å jobbe med her også.
Jeg måtte gjøre denne versjonen av headstand (ikke den som du står på underarmen. Da den heller ikke fungerer for skuldrene mine. Da bøyer nakken min seg i en forferdelig awkward possisjon.

Jeg har nå i tilegg til dette kjøpt et program (beyond flexibillity) som kan tilby veldig gode tøye øvelser og programmer som kan hjelpe deg til å nå ett eller flere mål. Jeg valgte backbends (bro) fordi den ble anbefalt for meg pga ”oppvarmingen” dette er veldig bra for å åpne opp skuldrene. Jeg har ikke sjans i å stå i noe som ligner på en bro, men. . . for skuldrene sin del er det bra øvelse for å åpne opp.
Og jeg får bare så vondt etter hver økt, ikke fordi det er dårlig for meg, men fordi det er så uvant for kroppen og tøye og bøye i de merkligste posisjoner. Jeg må ofte le av meg selv når jeg ser hva nivå jeg er på i forhold til yoga instruktøren. Det er forunderlig at folk kan bøyes i de retningene der. Ha ha.

Så jeg har en langsiktig plan om å åpne opp skuldrene, slik at jeg kan begynne på ”handstand for beginners” programmet. For så lenge armene mine er som de er, så er det rett og slett ikke mulig for meg å gjennomføre programmet på det stadiet jeg er på nå. Da bøyer ryggen seg i feil retning, den krummer seg, jeg klarer ikke å ‘stacke’ skuldrene over håndleddet og hoftene så de står på en linje, og sånne ting.
De (proffe) sa at jeg kan rett og slett ikke gjøre enkelte øvelser enda. Det er ikke mulig siden skuldrene ikke kan bøyes nok den retningen. Det er både godt å høre og en forferdelig skuffelse. Men hva kan en gjøre? Har ikke lyst å skade meg selv ved å pushe en grense kroppen ikke enda er klar for.
Når folk sier : ”Ja, men bare trekk inn magen her, dytt ut hoften her” så skjønner de gjerne ikke at det ”går bare ikke”. Kroppen skjønner ikke hva de skal gjøre, fordi alt er låst med skuldrene. Tror jeg. Godt mulig jeg tar feil, men det FØLES sånn xD

Men jeg lever i håpet at en vakker dag så faller alle brikkene på plass og jeg kan være en del av gjengen som kan gjøre HandStands til veggen, jeg også. Begynne der i hvertfall, som første mål.  Å få skuldrene myket opp er i hvertfall aldri en feil investering.

Konklusjon for i dag : Husk alltid å tøye

Hvis du ignorerer det så lenge som jeg har gjort, så kan du kose deg med dette du også, pluss dårlig holdning, fremoverlent og lut.
Tøying er bra for deg!

Sakte tilbake etter covid. (Herregud så kjedelig det er å ha. Anbefales ikke)

De anbefalte en rolig start. (De= Google) Så da ble det lett styrke uten puls.
Jeg googler ALT, i tilfelle du lurte.
Trodde jeg. At jeg skulle få puls etter 10x35kg knebøy var spenstig. Leste også at pulsen ikke skulle overstige 70% av maxpuls, hva nå den er på, men det fikk meg til å legge en finger på halsen og telle likevel. Ha ha.
Men med noen gode pauser mellom hvert sett så fikk jeg en ganske ok trening uten store anstrengelser. Ikke mye crossfit, men det var i hvertfall noe.
Jeg føler meg ellers oppegående og frisk, men det er såklart underliggende i kroppen at en har vært syk.
Det er også samme følelsen uansett etter sykdom. Det tar et par dager før kroppen er der den skal være, og skjønner greien med ”trening”. Hjelper ikke at jeg er så utålmodig heller.

(Litt lightweighted skulderpress etterpå for å øve på mobiliteten og minimere swong i ryggen – lykke til med det. Prøvde også L-sit med de der svarte greiene der. Det gikk bare såpass. L-sit er dritvanskelig og får latterlig press på lårene av å holde beina i luften. Ikke gjør det uten å være varm. Det gjorde jeg en gang så fikk jeg strekk i muskelen som varte i 2 uker (!):S)

<—–    L-sit for 3 år siden. Jeg er ikke noe bedre i dag, men har heller ikke øvd på det. Tror jeg bare holdt i 2 sekunder her, ha ha. Derfor vi lager bilder og ikke film. Fake reality!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tenkte jeg skulle prøve på en Wod (workout Of the Day) i ettermiddag, og ta det rolig på den, og se hvordan det går. Wod er så sykt mye gøyere (og tyngre) enn stryketrening. Det er noe med å trene sammen.
Blir spennende og se om jeg (ikke) får puste og dør etter oppvarmingen nå, etter å vært borte fra trening ”SÅ LENGE”. Tror pusten og lungene egentlig er der de skal være, ikke langt unna i hvertfall. Har ikke dødd på tur med hunden, eller etter å ha gå opp og ned den j**** bakken til leiligheten enda, så det må vel være godt for noe.

”Open” , er noe alle Crossfittere lærer seg hva er ganske fort, om vi vil det eller ikke.
Kort fortalt : Det er den perioden da alle crossfit boxene i HELE VERDEN gjør samme økt i tre uker (fire?) En ny økt pr uke, som du kan gjøre så mange ganger du vil. Den beste scoren logger du, også kan du se hvor god du er i forhold til alle ANDRE I HELE VERDEN. Eller i Norge, eller i gymmen din for den saks skyld.

Open for i år er akkurat ferdig.
Dvs. jeg var ferdig forrige fredag, og ble belønnet med Covid, som ikke var en kjempekul erfaring. Heldigvis varte det ikke veldig lenge mht. symptomer, men jeg lå strak i 4 dager. 2 dager med høy feber og muskelsmerter, og 2 dager med milde symptomer for å hente meg inn igjen. Så det har ikke blitt mye trening siden da, for å si det sånn.

Uansett. Tilbake til OPEN!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har gjort open, i år også. Har faktisk gjort det i 3 år, når jeg ser på loggene. Det beste med loggene er at jeg kan se jeg har blitt litt bedre for hver gang. Ikke mye, men litt. Nesten litt for lite, etter min smak. . .  men LITT er LITT! Målet var å gjøre alt Rx (altså den vekten som noen der borte bestemmer vi skal løfte, og alle øvelsene skal gjøres korrekt slik de er ment).
Første året jeg gjorde Open i 2021, da gjorde jeg skalert (scaled) versjon, fordi tanken på en WallWalk var helt sinnsyk. Det var ikke en sjans at jeg fikk hendene helt bort til streken med veggen. No way, og en ”double-under” (hoppetau med dobbel sving pr hopp, om det gir mening?) det kunne jeg bare ikke.Så da kunne jeg gjøre en ‘lettere’ versjon.
Det var moro nok det, by all means. Var skikkelig fornøyd og følte meg kjempesterk. Fikk mersmak og ville gjøre open igjen neste år, og prøve å gjøre det bedre da.

<— En halvsloppy Wallwalk fra 2022, men en godkjent en, for å vise hva det er, bare fordi jeg kommer til å nevne Wallwalks noen ganger her.

Her kan du se fra 2021.Tallene og poengscorene er like forvirrende for meg som for deg, trust me (thrust me.Heh. Got it ?) ——–>
Jeg måtte spørre treneren senest i år hva de betydde.  Drit i poengsummen, ingen vet hvordan de fungerer eller hva en får poeng for. Det virker som at de som er best får ingen poeng. Så jeg er ikke best, jeg er veldig god på å få poeng! Jeeej.
I 2021 var jeg på svimlende 996 plass i NORGE! Jeg var 1000 beste crossfitter av kvinner, i Norge. Ha ha.
Det lille tallet som (s) betyr skalert. Det vil si dette er øvelser jeg ikke kunne gjøre ordentlig, så jeg måtte gjøre en lettere versjon. Gjetter det var Wallwalk og Double Unders, jeg husker det vagt. . .  Også skippet jeg tydeligvis noe inni der helt. For en eller annen grunn, som jeg ikke husker.
Reps betyr forresten ”Repitisjoner” Det er hvor mange greier har du gjort på den gitte tiden du fikk.
582 reps er jo sykt mye, men jeg husker ikke hva det var, men hvis det er 500hopp med hoppetau +82 wallwalks så er det jo helt rått (det var nok ikke det) men det var mye av noe i hvertfall.
”LB” er vekten du løftet på den gitte øvelsen. LB er pund, fordi ‘Amerika’ ikke kan være som alle andre og skal være vanskelige.Så det er ikke 78kg, men kan sikkert halvere det, så blir det mer rett.

<—- La oss hoppe frem til i fjor. 2022 
Heia meg. Jeg elsker å konkurrere, aller mest med meg selv. Det sier jeg i hvertfall selv, men i skjul går jeg jo inn på disse scoringslistene og scroller til jeg finner meg selv og håper jeg er bedre enn jeg frykter.
Sannheten slår jo meg hver eneste gang, at jeg er LANGT nede på alle listene. Beviset står jo der.
I CF verden er jeg ganske dårlig. Ha ha.
Men, det betyr egentlig ikke så mye, for JEG syns jeg er ganske sterk, jeg. Men på en mørk dag der ting er litt ekstra bugg, så er tallene litt demotiverende for jeg vil så gjerne FÅ DET TIL SKIKKELIG. Men som alle andre har jeg selvsagt 100 unnskyldninger på hvorfor jeg ikke er verdensmester.

I fjor var jeg i hvertfall bedre enn i 2021.
Det er da noe.
Jeg var 132 plasser bedre i Norge enn i 2021. Jeg klarta litt opp stigen. Jeg gjorde alt RX for første gang!
Det er jo en liten seier i seg selv, selv om det fortsatt er veldig langt nede på listen. For meg er det en WIN. Go me.
Har ikke peiling på hva vi gjorde, men husker det var Wallwalks igjen (hat)
Jeg brukte 7(!)minutter på 3 wallwalks….3!! Det er veeeeeldig lang tid. Det er også fra denne økten/dagen forside bildet er tatt fra. Her sitter jeg nesten og griner fordi jeg får ikke den siste inn, samtidig som treneren prepper meg skikkelig opp med at JODA dette får du til, ikke vær redd veggen.
Sånn er det bare noen ganger.
Men siden jeg gjorde Rx, så fikk jeg bedre score enn om jeg skulle gjort skalert versjon (uansett hvor god du er på skalert så kommer du alltid på bunnen i scoringslisten. Hard facts)

Da hopper jeg videre til i år. 2023
Hvor god har jeg blitt nå?
I år er jeg 815 beste kvinne i Norge i Crossfit. Fortsatt ekkelt langt nede på listen, meeeen jeg klatret 49 plasser opp fra i fjor. All fremgang er bra. Selv om for orden skyld så kunne jeg gått opp en plass til for 50.
Klarte også å gjøre alt etter planen (rx) og sånt, men gjett hvem som fikk Wallwalks igjen?! Joda. Stemning.
Men denne gangen var det ikke 3, men 5 !
Var ganske skuffet, men jeg klarte såvidt å komme igjennom de 5, fikk pløyet igjennom 50 Doubble-Unders (nå har jeg lært meg litt av de) og rakk å gjøre 3 Snatches før tiden gikk ut. Det ga meg en score på 58 reps, som egentlig er ganske dårlig, men jeg frykta 3 reps, (wallwalk skrekk) så. . .

Se på dette. Jeg er 59,750 plass i verden!
Kommende stjerne her, altså, just you wait Mallory!

Men Open er veldig gøy. Her heier vi på hverandre og pusher hverandre til vi kollapser etter øktene, alle med et smil om munnen. . . kanskje. . . mest sannsynlig.
Det er i hvertfall noe de fleste Crossfit folk ser frem til, for det er jo gøy. Det er ofte her vi lærer vi kan ting vi tror vi ikke kan.
Har aldri gjort så mange Toes To Bars i mitt liv på en økt som i år.( det er i den som sier 151reps) ———–>
Og på et tidspunkt i mitt liv må jeg bli sterkere i løft, helst sånn av seg selv, uten ekstra effort eller mobilitetstrening.

_____________________________________________________________________________________________
Ok.
Avslutter her.
Oppsumering : Open er gøy, jeg er best (som tallene beviser så tydelig) og jeg har ingenting å jobbe fremover mot. Alle mine mål er nådd.  😉
Ekstra handsDown til boxen min, Crossfit Bryggen – dere er en perle av folk.

Takk for at du leste, og ha en strålende Wallwalk fri dag!

Hei, du !

Nå som du allerede har du forvillet deg hit, så kan jeg vel velkomme deg i samme slengen.
Etter flere år med bloggpause, så vil jeg begynne opp igjen, men denne gangen i en litt annen retning.
Jeg vil også være en sånn treningsblogger. . . MEN!
Siden det er så mange av dem fra før av, og alle er så og si helt like, så vil jeg (prøve) å skille meg ut. . .litt.

Denne bloggen er som tittelen avslører : En ærlig crossfitter.

Jeg går på Crossfit. Jeg elsker Crossfit. Det er det mest givende jeg har kastet meg over siden jeg begynte i katastrofeåret 2020
Ingen spør meg om Crossfit – Så da må jeg bare gjøre som vi alle gjør – Snakke om det, og trøkke det godt over veggen din på facebook!
Siden jeg elsker Crossfit så mye, og trener crossfit 5 dager i uken, så tenker du sikkert : Woooa, du er sikkert kjempesterk, konkurrerer og løfter 100kg over hodet!
Det tenker jeg også at jeg gjør, men siden jeg er(skal være) en ærlig crossfit blogger nå, så er det ikke helt sånn. Her skal det frem alt det alle andre ingen andre tør å si om sin egen trening.
Min reise er både lang og kort, erfaren og nybegynner –  fullt av oppganger, stagnasjon og nedturer.

Jeg heter Merethe, jeg trener på Crossfit Bryggen i Bergen, og jeg skal snakke om Crossfitlivet mitt på denne bloggen.

Jeg har lyst å holde en lett og humoristisk tone her. Legge ut alle mine fails og ‘ha ha’ øyeblikk, men samtidig også noen oppturer og nye erfaringer jeg opplever.
Her skal ingenting skjules.
Jeg elsker å flexe og legge det ut på sosiale medier, fordi oppmerksomhet er gøy. Men jeg flexer ikke hvis jeg ikke ser noe nytt å flexe over, da. Men stort sett er det lys, posering og juks som gjør mye av jobben. Ha ha.

Jeg har trent hele livet med alt fra Svømming til Taekwondo, treningstudio og freeletics, men ikke noen ekspert på det ene eller det andre. Men, jeg tror jeg kan mest om svømming, da jeg har jobbet som instruktør en periode etter jeg sluttet å svømme selv.

Jeg kan jo ikke la vær og si at jeg er veganer, så da har du to ting i en boks med en gang (Veganer OG crossfitter) joda. Lykke til med den. Vennene mine tolerer meg, så jeg kan ikke være sååå gale. Håper og tror jeg ikke er en sånn preacher.

Så en vegansk crossfitter – kan de bli sterke da?
Well. Time will show.
Jeg er så veggis og naturklemmer at skuldermobiliteten min er på nivå som et tre, så det kommer vil tilbake til senere.

Uansett.
Dette var alt jeg rakk i skrivende stund.

Takk for at du var nysgjerrig nok til å stikke innom.