… Føler man seg så utenfor, alene og malplassert.
Denne tanken kommer oftere enn jeg lar den komme frem.
Heldigvis klarer jeg raskt og skyve den unna, og legge fokuset på hvorfor jeg er på gymmen.
For å trene, bli sterkere og gå hjem og vite at jeg har en sunn helse fordi jeg gjør akkurat dette, uansett hvordan hodet behandler meg.
Man hører ofte hvor fantastisk CrossFit community’en er.
Men for oss som er hverdags CrossFit’ere, kan det faktisk bli overveldende, og en føler seg så umåtelig svak og pinglene for å være der blant bråk, rop og tunge vekter.
Jeg er den stemmen i dag.
Jeg elsker CrossFit.
Men det er dager det er for mye folk, lyd, rop og oppmerksomhet – og jeg kveles.
Det koster mye å ignorere den stemmen. Det koster og ignorere alle rundt deg, late som ingenting og konsentrere seg på seg selv og sitt nivå. Det er ikke alltid lett å være komfortabel blant sterke.
Det koster, men jeg er glad jeg som regel alltid får det til. Fordi å gå hjem er ikke noe alternativ.
Jeg blir sterkere her, koste litt ekstra, så få det være.
Stort sett er disse tankene i ett mindretall, men de finnes.
I dag finnes de.
Men jeg skal ikke hjem.
Jeg skal gjøre mitt, gå hjem og kjenne at jeg ble sterk i dag og.
Sterk, men svak blant de sterke.
