(CrossFit Open er den første konkurransen som kvalifiserer til CrossFit Games. Crossfit Games er en stor milepæl for mange, der de beste av de beste får være med. Der skal man kunne alt, og være dritgod i alt.)
Men Open er for alle. Ikke alle, sånne som meg, har en ambisjon til å komme til Games, men mange av oss andre dødelige ønsker likevel å konkurrere mot oss selv. Pushe og kjenne på hvordan vi jobber under adrenalin og ‘press’.
Jeg syns det er kjempegøy, og plasseringen er kun for min egen del. Mitt mål er å være bedre enn i fjor. Og bare der har jeg masse å jobbe mot, så derfor vil jeg være med hver eneste gang.
Øktene kommer i puljer, en hver uke i tre (eller 4 ?) uker, og vi gjør de sammen på trening, som en treningsøkt (bare med dommere)
Så det er ikke så skummelt som en først kan tenke. Det er faktisk enda morsommere, syns jeg.
Miniproffesjonelt i ditt lokale gym 🙂
Som du kan se på videoen under – eller trykk på linken –
Ett praktfullt eksempel på et helt vanlig menneske som gir alt på sin open økt. En helt vanlig dame, på en helt vanlig gym, som virkelig er klar for å bli den beste versjonen av seg selv.
Syns det var fantastisk deilig å se, og en god reminder på at det er mange variasjoner av folk som deltar på Open – og se at de virkelig er vinnere.
Det er lett å glemme når man selv står der, omringet av superstjerner som løfter vekter som for deg virker til å være umulig. . . Så vit at det er mange som akkurat deg, som gjør akkurat det samme et annet sted i verden.
Uansett sluttresultat : Jeg kan nesten garantere at du føler deg fantastisk etterpå.
Det er noe helt eget med OPEN.
Min første OPEN var i 2020 tror jeg. Jeg hadde gått på CF i 4 mnd eller noe.
ALT var gjort i scaled versjonen, og gjør man det så havner du automatisk på bunn i poengscoren (sammen med alle de andre som gjør scaled) Og det er helt greit! Det gjør ingen verdens ting, for det var SÅ gøy! Aldri kost meg så mye som under de øvelsene.
Det er INGEN som tenker at ”se så dårlig hun er da”, eller ” Ha ha, jeg løfter mer…noob”
Det er KUN heia, supportrop, støtte, klapping og jubel. . . uansett nivå. Er det ikke fantatsisk. Bare for deg.
Nå vet jeg at det finnes et knippe av mennesker som hater at folk ser på de trener, hater at folk heier på dem snakker til eller mot dem på noen måter når de jobber.
(Det er helt fair det. Ikke alle føler seg veldig komfortabel med oppmerksomhet på den måten.)
Jeg er helt motsatt, ha ha. Jo mer, jo bedre!
https://www.instagram.com/reel/C2dRnk9xCi0/?utm_source=ig_web_copy_link&igsh=MzRlODBiNWFlZA==
