Denne!
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Den får sikkert ufortjent tyn av meg nå, fordi det var en sånn dag jeg følte selv at jeg ikke fikk noe til og hadde en generell negativ innstilling til alt. Noe jeg egentlig skulle prøve å unngå, men når det er mareritt tilstander på jobb med mye press – så ja. . .
Jeg tror jeg var selvdestruktiv til meg selv hele økten.
– Jeg ville ikke løpe
– Jeg hater Snatches
– Jeg hater at skuldrene mine aldri ser ut til å bli mer mobile så jeg kan gjøre NOE riktig. (Tøyet daglig siden oktober med diverse skulder åpner øvelser, men føler jeg må gjøre noe feil – de er fortsatt stive og uhåndterlige. Jeg har også vært hos både fysio og Yogamassasje. . . føler meg som et håpløst tilfelle.)
‘ Burpees gikk tregt
og jeg var tregest av alle, og den med minst vekt på.
– Sånne dager kommer ofte, men sjelden de går SÅ inn på meg som i går. –
Det er disse dagene jeg sårt virkelig trenger en treningsbuddy som kan hjelpe meg ut av en ødeleggende tankegang og dra meg fremover.
Denne buddyen ble treneren, som var så utrolig skjønn med meg hele økten. Nesten som om hun visste.
Hun fulgte opp med Snatchene mine, sa hva jeg må prøve å gjøre annerledes (som gir mening, og jeg trenger å høre det helt til jeg gjør det rett)
Hun heiet på meg på burpeesene, ropte når jeg måtte løpe, pushet meg i mål : Ble ferdig kanskje 1 min før tiden gikk ut.
Og sa fine ting til meg etterpå, som jeg virkelig trengte å høre : ”Du er så flink på å holde det gående hele veien, bra jobbet!”
Jeg : huh…Er jeg det? . . . taaaaakk (?)
Jeg følte meg heller som en somlepave som mer eller mindre var på søndagstur på løpingen.
Fikk også en oppfordring til å komme på fredag, for da var det Fortitude (yeeeeeej. . .)
Men, ja.
Enda godt at Deadliften var lættt.
Jeg hadde bare 25kg på stangen (pga snatchene) så det burde egentlig gått mye raskere, for Cleanen burde ikke være så treg som jeg gjode den heller.
Hørte da jeg kom fra en på time før at ”økten er helt jævlig”
And they were right.
