Gårsdagens WOD.
Først en styrkedel med Powerclean.
Og nok engang er denne utrolig merkelig for meg.
De første settene gikk fint å bygge opp til 3x 42,5kg eller noe. Så plutselig er det som om hjernen bare slår seg av og vil ikke skjønne greien mer. Måtte ta av til 35kg, bare for å få stangen opp til slutt.
Veldig rart, og ikke minst fustrerende.
Kanskje det har med at jeg mistet stangen et sted og fikk litt vondt i tomlene. Hadde jeg ikke sluppet stangen, så hadde den nok gjort en skade. . . brrr . . . ekkelt å tenke på, så hjernen har sikkert gått i forsvarsmodus for å forhindre at jeg gjør det igjen.
Stupid.
Neste del var en ”Gjør dette så fort du kan” økt.
Den så også lettere ut enn den var, og 5 runder er egentlig ganske mange når nesten alt her gir endel vekt på beina.
Kettlebell er ikke min favoritt vekt-ting å jobbe med, fordi jeg får alltid blåmerker av dem, ha ha. Har ikke sjekket om jeg har fått enda, men forundrer meg ikke.
8 KB hang clean, er på en måte en Hang Clean (power clean, men fra knærne istedet for bakken) med en hånd om gangen. Så 8 av de, deretter ta KB med deg ”hvilende” frempå brystet/skulder med en hånd og gå til andre siden av rommet, ta 4 burpees over en linje. Repeat tilbake. Det gjør 1 runde.
Gjør så resten 4 ganger til, og bli ferdig før klokka runder 15minutter.
De beste kom i mål rett over 7minutter (sykt) , og jeg på 10:51 rx, men jeg så det var flere som var rundt den tiden og litt over even. Så det er godt å ligge seg litt midt inni der for en gangs skyld. Ha ha.
Alle har sine styrke og svakheter, selv om jeg enda er på let etter min styrke.
Men det var en kjekk økt likevel.
Selv om en ikke får ting til, så får en trening, og det er jo derfor jeg er der 🙂
I dag er det hviledag fra trening.
Stratetisk valg av dager, da torsdag er en typsik cardio-dag.
Men skal gjøre litt yoga mobilitet hjemme.Følger et ‘backbending’ program der skuldermobilitet øvelser er ganske sentral i oppvarmingen, som er hovedgrunnen til at jeg gjør den. Så prøver jeg litt på ‘bro’ på slutten. Har gått fra å ikke få hodet opp over bakken i det hele tatt til å få den litt over bakken.
Er så stiv at det ikke er gøy.
Men sånne ting tar tid, kanskje år, så må bare være tålmodig og utholden til å gidde å gjøre dette i den tiden det tar.
Bare for kontekst.
Dette var mitt første forsøk i februar. Hodet letter ikke fra bakken engang. Stemning.
Her føles det ikke som håp i det hele tatt, men en må bare finne stemmen i hodet som sier : ”Ting tar tid, vær tålmodig nå. Hold deg til programmet, hver uke, hver gang.”
Denne er 1. April, drøy halvannen mnd senere, med 4-5 ganger øvelse i uken.
Jeg har ikke tatt noen bilder i nyere tid, men skal snart. Kanskje i dag.
Fikk tips om å prøve å sette Yoga blocks under hendene for å kjenne på forskjellen. Så jeg gjordet det.
Som du ser er det ikke massiv progressjon på den tiden, men det er noe.
Det sier jo seg selv at å åpne opp skuldrene og ikke minst øke bevegligheten i ryggen er ikke noe som skjer over natten.
Jeg er spent på om jeg holder ut et år, og ser mer forskjell da.
Ah. Det er så mye jeg vil kunne, helst NÅ med en gang.