Økten før helgen.

Fredagsøkten!

Første tanke når jeg ser den er at push press er gøy. I hvertfall kjekt å øve på selv om den er litt utfordrende med henhold til skulder mobiliteten min.
Men det går i hvertfall an å gjøre noe, om det ikke blir så tungt.

Del B

Første tanke er at jeg håper jeg kommer på lag med en snill person (som alltid) selv om jeg egentlig vet at alle er snille, men likevel så er det en stemme som skriker i hodet mitt at “tenk om jeg er på lag med en supersterk og rask person som jeg holder igjen, med å ikke være en supersterk eller rask person”
( Bekymret smilefjes)

Tanke nr 2:
Det ser tungt ut, men doble.
Selv om 40kg cleans ikke går veldig fort hos meg. Mulig det vil være mer smart å dele de opp i 3’ere, eller kanskje 5’ere om jeg føler meg ekstra fresh.
Jeg er ikke så sikker på det, etter 9timers arbeidsdag og før det to kursdager i Oslo med dårlig søvn natt til i dag.

Tanke nr 3

Det blir godt å få gjort en lang og tung økt før arbeidshelg med 10t lørdag og søndag.
Da kan jeg ta med sjokolade på jobb med god samvittighet.
Hø hø.

Tanke 4

Dagens etter- treningsselfie.

I ett samfunn av mange…

… Føler man seg så utenfor, alene og malplassert.

Denne tanken kommer oftere enn jeg lar den komme frem.
Heldigvis klarer jeg raskt og skyve den unna, og legge fokuset på hvorfor jeg er på gymmen.
For å trene, bli sterkere og gå hjem og vite at jeg har en sunn helse fordi jeg gjør akkurat dette, uansett hvordan hodet behandler meg.

Man hører ofte hvor fantastisk CrossFit community’en er.
Men for oss som er hverdags CrossFit’ere, kan det faktisk bli overveldende, og en føler seg så umåtelig svak og pinglene for å være der blant bråk, rop og tunge vekter.

Jeg er den stemmen i dag.

Jeg elsker CrossFit.
Men det er dager det er for mye folk, lyd, rop og oppmerksomhet – og jeg kveles.

Det koster mye å ignorere den stemmen. Det koster og ignorere alle rundt deg, late som ingenting og konsentrere seg på seg selv og sitt nivå. Det er ikke alltid lett å være komfortabel blant sterke.

Det koster, men jeg er glad jeg som regel alltid får det til. Fordi å gå hjem er ikke noe alternativ.
Jeg blir sterkere her, koste litt ekstra, så få det være.

Stort sett er disse tankene i ett mindretall, men de finnes.

I dag finnes de.
Men jeg skal ikke hjem.
Jeg skal gjøre mitt, gå hjem og kjenne at jeg ble sterk i dag og.
Sterk, men svak blant de sterke.

Jeg er tilbake – kanskje

Jeg glemte jeg starta en blogg.

Få se om jeg kommer tilbake. Jeg kan prøve med dette. Jeg har ikke sluttet med CrossFit siden sist.
Trent jevnt og stabilt, liten progresjon (som vanlig) men fortsatt med, elsker fortsatt (å hate) CrossFit. Like sliten, like lei løping, og vil fortsatt ikke stå på hender, men jeg tror jeg er litt bedre på Toes To Bar (om jeg skal fremheve noe)

Nå er det dag 2 på trening etter 14 dager i syden, med absurde mengder mat og kake til frokost… Det må gå som det går. Med det så er det dagens after-wod-selfie Med rynker og ingen filter. Like A pro.