Jeg tror jeg må dele helgens opplevelser opp i flere deler, ellers blir det et veldig langt innlegg, som det sikkert blir uansett. Jeg tror bare det ikke finnes nok ord som kan beskrive denne erfaringen. Jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne.
Ikke helt fra begynnelsen denne gangen. Da må jeg starte med reisen, pakkingen (husk sko!) fly, gå seg vill i Oslo på jakt etter mat, henge med Charlie og vennene hennes (høres ut som en barnebok når jeg sa det sånn), spise mat, ta en cocktail, gå på outland og handle julegaver, orientere seg – og alt dette før vi har kommet oss opp i hallen på Lørdagen for å registrere oss.
Hotellfrokosten var upåklagelig om ikke annet. Masse utvalg for en veggis (som var overraskende med tanke på at det var en 3’stjernes)
Nom, nom.
Hadde til og med falaffel på Lørdagen. Aj, aj.
Hørte rykter om at de som bodde på Hotellet vegg i vegg med Arenaen det hele foregikk i, ikke var så heldig med maten :/
Føler med dem. It’s the worst.
Særlig når du er på en greie som krever mye energi, hele dagen! Du vil liksom ikke mangle mat, da.
Det gikk for min del mye penger bort i mat og snacks denne helgen. Ha ha.
Når man er på ferie så er ikke mat der jeg vil stramme inn når det kommer til feriebudsjettet :3
Men ja.
LØRDAG :
Foruten at det var MYE nerver på min front, så var jeg generellt veldig spent på hva som lå forran meg. Klarte nesten ikke å sove om nettene, og det gikk lang tid før jeg sovnet både natt til Lørdag og natt til Søndag. Masse tanker som spinnet.
Vi skulle ikke løfte en finger før Søndagen, men vi dro opp i hallen på Lørdag etter frokost. Måtte uansett ut der for å registere oss.
Og da ble vi der helt til slutten, gitt.
Det å se på var utrolig spennende. Heie på våre folk fra Bergen, og skravle og diskutere alt vi så.
Syns nivået hos utøverne var sykt bra, og en enorm tøff konkurranse. Særlig de som gikk inviduell. Jeg satt på tribunen og måpte. Så mye styrke, så mye fart, og en enorm dedikasjon til å virkelig gi alt.
Ble glad på deres vegner ved å høre vennene deres juble, hver gang de selv jublet over nye Pr’s, eller hver gang noen vant.
For en følelse det må ha vært for dem. Tenk så glade de må føle seg, der og da.
Helt fantastisk.
Passende vil jeg si. Det var i hvertfall min reaksjon når vi så hva vi skulle opp i. Ha ha
Deretter gikk vi litt rundt om i lokalet for å se på bodene. Vi fikk gratis energibar (som jeg ikke kunne spise) og energidrikk i velkomstgave. Hyggelig.
Jeg kjøpte meg noen absurd dyre hoppetau ( 900kr !) Neste gang må jeg spørre om pris først. Ha ha.
Men håper virkelig dette er kvalitetsgreier nå da, som varer til jeg dør. Ellers går det med på listen av årets dummeste kjøp.
Vi gjorde oss kjent med området, fikk sagt hei til alle vi så med Bryggen t-skjorter på, før vi fant oss en plass på tilskuerbenkene og gjorde oss klar for å heie på våre folk (og tilfeldige fremmede) Det var virkelig spennende og kult å se alle som bare får dritvanskelige ting til å se så lett ut.
Jeg var virkelig trollbundet da Rx’ gruppen skulle ut. (Det er de tøffeste av de tøffe)
De skulle bla. gjøre 3x Leg-less rope climbing, der den første pr runde skulle startes sittende. Altså jeg ble helt svett av å se på. Jeg vet jeg ikke klarer leg-less climb selv (enda)Ikke at jeg har øvd så mye på det, men, ja.
Jeg klarer med hjelp av beina, men å se disse i action her var bare helt sykt.
Det var på en måte 3 nivåer. (I team og alene. Rx var kun alene. No help from a fren)
Rx : De tøffeste
Intermediate : De tøffe
Scaled : De nest tøffe
Vi hadde endel folk i Interm. klassen, som team 2
Åh, det var også gøy å se på. For en vilje og styrke!
Syns også bryggen deltakerne gjorde det kjempebra her, med gode plasseringer på hele linja. Å få lov til å følge dem på sidelinjen var en ære.
Veldig inspirerende hele helgen. Ikke minst motiverende. Håper jeg kan ta med meg den erfaringen fra helgen som en boost fremover til å jobbe enda hardere for å bli enda bedre, til å løfte enda mer!
Også fikk vi to deltakere på pallen til og med. En solid 2.plass på Oda og Mikus (?)
Sykt flaut om jeg tar feil nå, men trooor det var noe sånt. :3
De var helt sinnsykt rå!
Also : Hands down to Imra som filmet, heiet og tok bilder av oss hele eventen! (Og hjalp meg med bussbilletter, Uber og what not)
Altså. Bøyer meg i støvet. Det var virkelig den største supporten en kan ha.
Her kan du se for en gjeng vi var fra boksen vår.
Og for en gjeng! Tidenes heia gjeng.
Arrangørene la merke til oss til og med. For vi følgte etter våre medlemmer etterhvert som de skulle i ilden. Satt oss klar i nærheten av der de skulle trene, og var klar til å heie fra første stund.
Det er helt utrolig hva litt support gjør med prestasjonen, selvtilitten og viljen til å gi litt ekstra. Og her var det ikke bare litt support, men MYE.
Jeg fikk nesten tårer i øynene av å følge med på denne support-gjengen.
Tenk at du sitter på den Jæ*** sykkelen, du er helt ferdig, fullstendig syrete, pulsen er på maks og du vil egentlig legge deg ned og si fuck this shit… men så ser du opp, og der sitter det 30 mennesker med hendene i været, kamera i hånden og klapper med den andre – og de roper og hyler om at du må jobbe nå, stå på, jobb helt inn, ikke gi deg, kjempebra, du er rå, dette har du, du får det til, hold ut, litt til, kom igjen, heia,KOM IGJEN, Ja, Yeaah, BRA! (m.m)
Altså, det gjør noe med deg. Du skal ikke tro det, men du finner skjulte krefter og de kommer frem.
Og det er dette som omtrent gjorde hele helgen min alene… før jeg i det hele tatt hadde tatt på meg treningklær.
Jeg dro uansett hjem med hes stemme, og kunne knapt si et ord på slutten av Søndagen.
Ha ha.
En absolutt nydelig gjeng å reise på tur med. Innså fort at dette er noe jeg ikke har kjent på siden jeg dro på svømmestevner med svømmingen som barn. Det er virkelig noe å få bruke så mye tid med det du like rbest, sammen med mennesker som også vil akkurat det samme som deg. Å få bruke tid med mennesker som elsker dette like mye som du. Plutselig er jeg omringet av mennesker som jeg kan nerde så mye trening med hele tiden, uten at de går lei.
En drøm. Ha ha.
Nei, en virkelig, virkelig bra helg. Er ganske sikker på at jeg har lyst å gjøre dette igjen.
Og dette var bare Lørdagen. Den store utfordringen for oss i Scaled divisjonen begynner tidlig Søndag morgen. Mer presis kl: 09:38 , da går de første 15 heatsene på banen, derav meg og Charie er i heat 13. Vi har vært oppe siden 07:15, spist en god frokost m/kaffe og kastet oss inn i en Uber, og står plutselig klar for den første av 3 runder.
Du kan ikke tenke deg hvor nervøs jeg var. Tror jeg var på do 4-6 ganger fra kl 07.
Det var totalt 44 grupper i Scaled, female team 2. Så det var mange vi skulle konkurrere mot. Ganske skremmende. For oss var dette første gang noen av oss har konkurrert i Crossfit, i hvertfall i enn sånn liga, på ett fremmed sted, med kamerafolk, mikrofon fyr som kommenterer ALT, hvem som løfter hva, hvem som leder, hvem som er best, hvem som er først ute, på engelsk… Det var representanter fra 28 land som var med på greien.
Når jeg hørte det så var jeg litt sånn : Shit. Dette er proffe greier. Også ble jeg enda mer nervøs. Særlig når jeg så videofolkene, og hørte kommentator fyren.
Men på samme tid ble jeg enda mer giret. Det var nesten som en liten drøm som gikk i oppfyllense. En jeg hadde særlig som barn og ungdom.
Å få være med på en sportskonkurranse som ser så proff ut (uten å være i nærheten av å være en proff selv, men likevel proff nok til å få være med. ha ha)
Folk kunne se oss på Direktesport TV, det var videofolk der, medics var der, brannmenn også (faktisk), proffesjonelle fotografer osv. Full tribune av oppmuntrende følgere som ville støtte sine folk.
Det manglet ikke på noe.
Vi hadde ett mål : Ikke komme på sisteplass.
Mer om Søndagen neste post.
