Enda en HeroWod (Benchmark)
Jeg har notert at jeg har gjort den før med 35min TimeCap.
Denne gangen var det 31min.
Jeg hadde 35 Double unders (hoppetau) igjen da tiden gikk ut, så jeg landet kanskje på 31:30/40min om jeg skal gjette. Så i forhold til sist gang, var det jo en progressjon, men i henhold til nå, så klarte jeg det akkurat ikke.
Må også legge inn en kommentar til dagens trener, Sofie, som uten å vite det reddet dagen min.
Jeg hadde en skikkelig – SKIKKELIG dårlig dag. Kom på trening gråtende (faktisk) satte meg på do, og ble der en stund. Fullførte egentrening(tøying) i stillhet uten å se noen i øynene.
Hvorfor jeg var så nedfor : Skjer innimellom. Det har vært en tøff uke, særlig mht til helsen til min gamle hund, som sliter med angst for det meste. Og sover dårlig om nettene. Hun har fått ny medisin nå, omsider, som ser ut til å ha virking, så det kommer seg, men det er forstatt mye bekymring og usikkerhet.
Så i går raknet mye på en gang, blandet med sterke følelser av ensomhet og sikkert noe akutt depresjonsangrep.
Men så kommer Sofie, spør om jeg skal ta økten, om jeg har gjort den før, når var det, hvordan det gikk, og lett skravling om hvor støle vi er etter Mandagens Thrusters helvete, osv.
Bare helt sånn lett prat før økten skulle begynne.
Det skulle ikke mer til for at den tunge, mørke ballen av negative tanker krympet.
Senere så spurte hun hele gruppen om noen hadde musikkønske – Jeg, som jeg alltid gjør når noen spør om det, sier alltid ”Sabaton”, med et forsiktig smil. Er sikkert ikke alle som liker den type musikk. Men jaggu fikk jeg 2 låter under økten – hvor en av dem er en av mine absolutt favoritt-sanger.
Det var så deilig og befriende å få ett slikt øyeblikk etter en sånn dag.
Når økten var i gang, så var alt dårlig glemt.
Da var det bare å fokusere på seg selv og gjøre så godt en kunne for å komme igjennom til TimeCap.
Det hjelper alltid med en god låt da, å drive seg fremover og gitt litt mer.
Økten ser sånn ut :
Det var 50reps av alt, i den rekkefølgen.
Knees to elbows var faktisk veldig vanskelig og tok mest tid av alle øvelsene.
Toes to bar er lettere faktisk, tro det eller ikke. Ha ha.
Men jeg var sta og SKULLE gjøre det slik det sto, så fikk det heller ta den tiden det tok.
Burpees på slutten var ikke gøy! Særlig ikke når enn hadde 200 av dem to dager før.
Alt i alt en ganske kjekk, men tung økt.
Konklusjon : Crossfit er for meg et fristed. Uansett hvor dårlig dag en måtte ha, så er den alltid litt mindre søppel etter en god økt.
Fullt av fine, smilende mennesker. Finnes ikke fordommer eller baksnakking. Bare oppløfting og treningsglede.
(Etter hva jeg har opplevd så langt i alle de ulike boksene jeg har vært innom så langt)
Erfaringsmessig så trener jeg også bedre når jeg har dårlige dager. Er mye følelser som kommer ut i form av adrenalin, og det er alltid litt godt å få brukt dårlige følelser, sorg eller sinne til noe ‘bra’.
