Ja ja.
Det er alltod sånn en eller annen gang i året.
Man går på trening, har det gøy, føler seg bra og tenker ikke mer på det. . . . før etterpå. . . jeg hadde jo våknet med en bitteliten kløe i halsen, men var ellers frisk.
Tenkte det sikkert var fordi vinduet sto åpent på soverommet og at halsen bare hadde blitt litt tørr på grunn av det.
Vel. Det var en gøy trening sammen med Jan.
En av mine favoritt versjoner, korte amraps – med høy puls og masse variasjon. Jan var enig.
Så fikk litt gøy før alt bare krasjet.
Jeg kom hjem. . . ble plutselig slappere og slappere, mer og mer snufsen.
Forkjølelse da, tenkte jeg.
Kvelden kom, sofaen kom. . . jeg fikk lett feber. Great. Skulle jo på intervju (viktig et) dagen etterpå. Hadde vel og merke fri fra jobb tho. Jeg la meg tidlig i håp om at en god lang nattesøvn kunne røske tak i hva det enn var som foregikk og så våkne opp frisk.
Våknet gjorde jeg, men var ikke bedre. Ikke verre heller. Men hadde ikke feber så det var i hvertfall noe, så tenkte det gikk bedre nå. Intervju kom, og gikk. Vi hadde også avtalt Noob PT på klatringen så dette ville jeg heller ikke gå glipp av – en liten time her og der gjør vel ikke så mye forskjell, tenkte jeg. Skulle bare høre på en dude snakke, vise også skulle vi prøve etterpå – ikke veldig fysisk krevende.
Ja, jeg burde vært smartere og vært hjemme. I know. Men de som kjenner meg vet at jeg er ikke så smart. Jeg klarer ikke ligge i ro å glo i veggen (selv om kroppen trenger det)
Jeg kom hjem… og skalv. Tok en laaaang varm dusj, og krøllet meg under teppe i sofaen, og ble bokstavelig talt der til i dag (Torsdag morgen)
Det var feber, snytete nese, sår hals, hoste og hele den pakka. Klassisk mønster jeg kjenner godt til. Alltid den rekkefølgen, men varer sjelden alt for lenge, which is good.
Jeg tok en sykedag på onsdag, og gjorde ingenting den dagen, kun sofa, teppe, vann og brus.
Tar heller ikke paracett ved lett feber, da det (ja faktisk sant. leste en artikkel i Forskning.no om akkurat det, mens jeg lå der på sofaen da) virker mot sin hensikt. Man blir fortere frisk om en lar kroppen jobbe mot feberen selv. (med mindre det er snakk om små barn, eller en har veldig fysisk vondt da. Da må man jo lindre med det en har)
Så jeg går for ‘fortere frisk’ og lot kroppen stå på og herje seg ferdig.
Jeg er jobbklar i dag (Torsdag) så selv om en ikke kan gjøre så mye med hosting og dårlig nattesøvn pga det, så føler jeg meg oppegående nok. (Paracett virker ikke mot hoste, og en skal ikke ta hostedempende mot slimhoste – driten må jo komme opp, enda så ekkelt det er)
Men skal ikke trene i dag, da.
Er på jobb, så hjem, spise suppe og hvile.
Håper jeg er magisk oppegående fresh på fredag!
Og ja, jeg hadde en hjemme som sa : ” Hva var det jeg sa” . . . opp til flere ganger :p
