Søndag.
Dagen det skjer. Og det skjer kl: 09:38
Innen den tid skal du være oppvarmet og klar til action.
Som nevnt i forrige post, så var vi klar i hallen rundt en time før. Vi fant oss en plass i salen. Satt fra oss tingene, dobbeltsjekket programmet, dobbelsjekket rutinene våre, sørget for å gå på do, og prøve å ha så mye kontroll som mulig.
Nervene var i høyspenn, men en måtte prøve å ikke la det ta helt overhånd. Roet meg ned med at vi gjør dette bare for bildene ! (Og for gøy. . . og helst ikke komme på siste plass)
(kjøpte fotopakke, noe vi ikke angrer på. I skrivende stund har vi bare fått 3/10 bilder, men de er ganske kule allerede, så er veldig spent på resten)
Ca 20minutter før det var vår tur, gikk vi bort til oppvarmingsarenaen. Der satte vi fra oss tingene våre og begynte sakte å tøye litt, så litt småpanisk øve på Toes to rings og Toes to bars i den gitte høyden – som var mye høyere enn jeg har operert med noensinne før.
Så vi fant ut at vi må klatre litt for å nå opp til ringene og baren, og særlig i ringene gi litt partnerhjelp ved å stabilisere den som skal jobbe før, så en slipper å dingle i alle retninger.
Alle disse tingene tar jo litt ekstra tid, men bedre det enn å sulle rundt uten noen plan. For vi MÅTTE gjøre noe for å få det til å gå, så får det heller ta den tiden det tar. Det så heller ikke ut til at vi var de eneste som fulgte denne teknikken heller.
Når det var ca 5minutter igjen til vår tur var det bare å stille seg i rekken og gjøre seg klar.
Vi skulle i heat nr 13 (av totalt 15) i første runde.
Programmet vi skulle gjøre så slik ut :
Vi har gått igjennom denne før, men en begynner alltid å småtvile litt rett før.
Som om en husker nøyaktig hvordan en planla å legge dele det opp, huske å stå på de rette stedene til gitt tid (bak den som jobber) og kort fortalt : Ikke fucke noe opp så grundig at en blir diskvalifisert. Ha ha.
For å krangle med dommeren om no-reps eller likn. er ikke noe poeng. Du kommer aldri til å vinne. Det beste er å unngå at de skjer fra begynnelsen av. No-reps betyr bortkastet tid og energi.
Så i denne økten var det hands down Ski-Cal som var det som gjorde mest vondt. I hvertfall for meg.
Toes To Bar når vi kom til den. Da kom jeg ikke unna med noen no-reps. Ble to, tror jeg.
Men bet tennene sammen likevel og kjempet oss videre så langt vi kom.
Troooor vi hadde begynt på siste runde med ski når tiden gikk ut.
Men du skulle sette Charlie på Shoulders to Overhead : Ble snakkis på hvor fort unna hun gjorde disse. Kjempegøy å se.
Og Front Squatsene var så eksplosive at stangen ”bouncet” på skuldrene.
Jeg husker jeg var SÅÅÅ lettet når tiden gikk ut. Endelig var den verste økten ferdig. Ha ha
Og var kjempehyggelig å bli møtt av Bryggenfolk med jubel og gratulasjoner hvor flinke vi var.
Nå vet jeg ikke hvordan vi lå an i selvet heatet, men kanskje sånn midt i ett sted. Vi var ikke først ferdig, men heller ikke sist ferdig.
Jeg kom ikke unna med alle mine rare treningsfjes, men det får bare være.
Kunne ikke annet enn å le av mange av dem.
Det er bare sånn jeg ser ut. Særlig hvis jeg er sliten, fokusert og under press, men samtidig faktisk prøver å gi alt jeg har.
Så bildene lyger ikke : Jeg slapper ikke av, akkurat.
Hadde jeg sett skikkelig fresh ut, så hadde jeg ikke jobbet godt nok.
Ikke spør meg hvilken runde dette bildet er i fra, det kan være alt fra første til siste, men antageligvis ikke første når man ser vagt på annsiktet i bakgrunnen. Jeg startet med ski-cal, så dette er nok andre eller tredje, eller fjerde runde.
I følge resultatlistene så var det denne av alle 3 vi var oppe i som vi var minst god på. . plasseringsmessig.
Tror vi lå på 24 av 44 på denne delen. Så da vet vi det, og hva vi skal øve mer på.
Etter denne så fikk vi ca 2 1/2 time pause til neste økt. Det kan høres lenge ut, men jeg skal love deg at tiden gikk utrolig fort, og jeg hadde vondt i brystet helt til vi skulle ut igjen. Lungene bare brant, ogh jeg var sykt tørr i halsen etter økten, var nesten sånn at jeg ikke klarte å svelge skikkelig. Utrolig rar følelse.
Men vi tok den tiden vi hadde til å slappe av på det viset som ville. Gikk for det meste til å spise og drikke litt, tisse, og heie masse på de andre som kom etterpå. Når det nærmet seg 30min til neste del, så kom nervene igjen og det var på tide å gjøre seg klar til oppvarming nr 2, gå igjennom programmet og ta en siste planlegging.
For denne økten skulle vi inn i en annen ‘hall’, så her var det ikke noe TV team som tråkka rundt på banen. Men fotografer og kommentator var det her også.
Nå skulle vi gjøre dette :
Kanskje den ser uskyldig ut, men det var den ikke.
Det er 60 dumbell snatches til sammen (!) Hadde gangsperr to dager etterpå. I dag er det dag 3 etter, og det er ikke så gale nå, men ikke helt borte enda.
Box step up med Dumbell i hånden var nok mye lettere for Charlie enn for meg. Også her beviser bildene at jeg ikke syns dette er så kult.
Alt skulle være synkront på toppen, og vi måtte stå på siden av hverandre. Det gikk egentlig greit, syns jeg. Her var jeg også den tregeste, så Charlie måtte vente på meg på toppen. Jeg hadde ett eneste mål, ikke ta så mange pauser (ble noen likevel, som irriterte meg litt. Er sikker på at vi hadde fått en enda bedre plassering om jeg bare vare LITT mer effektiv, og litt sterkere. Her må jeg jobbe med meg selv til neste gang)
Bilder : På box step ups – hun smiler og ler. Ha ha. Elsker igrunn det bildet på sett og vis. Lurer på om det er heiagjengen som bringer frem litt smil og glede. Det er sånn virkning de har. For det sto en gjeng rett utenfor gjerdet knappe 2 meter fra oss. Beste folkene.
Ha ha, jeg ler høyt hver gang jeg ser på det. At det går an å se så misplassert ut. Jeg må lære meg å puste mer. . . normalt. Ha ha.
Også etter box step ups og alle Ground to overhead, så var det siste innspurt på sykkel. Husker ikke hvor lang tid vi hadde igjen, men føltes som en evighet.
Her var det bare å kaste seg på sykkel etter tur og gi gass. Det var ikke rom for noe annet. Vår taktikk var at med en gang tempoet gikk nedover – så måtte vi bytte. Bare komme seg av sykkelen og overgi staffetpinnen inntil en har fått litt pust igjen, så repeat til bjellen omsider sier ‘time’s up’.
Dette var virkelig hardt, særlig når han der kommentatorfyren hele tiden roper hvem som har mest calorier og hvem som ligger rett bak. Ha ha. Og du ser i sidesynet hvem som ligger foran og bak deg.
No pressure at all.
Tror vi landet på 108 Cal når tiden gikk ut. Vi var fornøyd med det.
Husker ikke nøyaktig, men mener plasseringen vår i denne gruppen var 16 eller noe, altså litt bedre enn forrige runde.
Så kollapset vi på gulvet en stund. Etterfulgt av nok ett par timer pause før aller siste runde.
På en måte den jeg gledet meg til mest, siden den var relativt kort, og fordi jeg ikke skulle løfte kjempetungt, for dette er Charlies styrke. Jeg måtte bare slite meg igjennom burpeesene først.
På denne delen gjorde vi det overall bedre enn de to andre, med plassering nr 12. (ikke takket være meg, ha ha)
Men må si jeg følte vi klarte burpeesene ganske greit. ”Bare” 20 sekunder bak de raskereste i scaled. BARE.
Vi freser oss igjennom så godt vi kan.
Jeg tar mine løft først, før vi bygger opp hennes. Jeg stoppet på 50kg, da dette er min relativt nye PR, og det var ikke dagen for å terpe på 1+2 kg ekstra her. Dette taper tid, og særlig når Charlie gruser til med 77.5kg, så har ikke mine kanskje 2 kg så mye å si denne sammenhengen.
(dette bildet er fra Front Squat delen) vi har ikke noen bilder enda fra løfte delen.
Men tenk deg at det så ca sånn ut, bare med MYE mer på stanga.
Yeah.
Men vi var i hvertfall kjempeglad når vi var ferdige. Følte vi gjorde så godt vi kunne, og hadde det absolutt veldig gøy, samtidig som det var veldig utfordrende og krevende.
Blir ikke siste gang.
Overall score : 17plass av 44 i Scaled Female team 2
Kjempefornøyde. Var mye bedre enn vi turte å håpe på.
Vi ville ikke komme sist, det var eneste mål. Ha ha
Etter dette hang vi i hallen en stund. Heiet litt mer, og var stort sett veldig fornøyd og stolte av at vi klarte oss igjennom hele greia.
Ingen skader, ingen store feiltakelser.
Bare masse gøy, masse sosialt og kjempestemning!
Vi booket en Uber etter en stund, kom oss til hotellet og der kollapset i hvertfall jeg over sengen, med magen hylende og verkende etter mat.
Kasta i meg en Wrap, og seig sammen i en krøll av en ball på sengen, under dyna (etter en lang, varm dusj såklart) og ble liggende til dagen etter.
Tok sin tid å lande, samle tankene og opplevelsene. Tror jeg enda ikke har landet skikkelig.
Men FOR en helg og FOR en opplevelse! Er egentlig alt jeg kan si.
Tommel opp!
Og super takk til Bryggen gjengen. Dere er så fine folk!
