I går var det andre gangen jeg hørte at denne bloggen var morsom fra folk på treningen.
Ha ha.
Da har jeg 2 personer som jeg har gledet med at jeg later som jeg kan Crossfit. Det er suksess for meg.
My job here is done.
Antageligvis for at innimellom så deler jeg på vår Crossfit sin facebookgruppe, og der er det jo full av fellow minds som for en eller annen grunn syns det er kjekt å lese om hvordan jeg oppfatter ‘Dagens Wod’er’.
Men prøver å ikke spamme gruppen så alt for mye, selv om det er fristende. Elsker jo å snakke om meg selv.
Ha ha.
Anyways.
Gårsdagen.
Jeg fikk høre at det var helt vanlig å bli slått ut en UKE etter Murph-Woden. . . EN UKE!
Ikke det, det passer. . .en vanlig burpee var spennende. Bare det å legge seg ned på magen gjorde vondt uansett hvordan en gjorde det. Lenge siden jeg har kjent på den.
Heldigvis var jeg ikke den eneste.
Vi fikk beskjed av treneren om at ”de som gjorde Murph på mandag, kunne godt ta det litt roligere enn de som ikke hadde gjort Murph på mandag” – Jeg tok det roligere, kan du trygt si.
Klarte akkurat 6 runder innen 15 minutter.
NÅR BURPEES VAR UTFORDRINGEN. . . just sayin’